Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

I dag annonserte Hiilsiene, de intelligente vesener på planeten Heej i Andromedagalaksen, om klare bilder fra en blå planet med liv, 2,6 millioner lysår borte. Ser de et vakkert Norge?


120 løsethHelge Løseth jobber som forsker ved Statoils forskningssenter i Trondheim.

 

Han er utdannet strukturgeolog fra Universitetet i Bergen og har tatt Dr. Philos ved Universitetet i Oslo.

 

Løseth er interessert i alt fra den kaledonske fjellkjedefoldningen til hvordan istiden påvirket landskap og sokkel. Mesteparten av arbeidet hans er basert på tolking av seismiske data.

 

Dette er hans bidrag til vår formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

530x281 figur1Bilde 1. Strandflaten på Herøy i Nordland. Tusener av småøyer med hvite strender og grønt hav. «De Syv Søstre» i nordøst og Dønnamannen i nord skaper et dramatisk og kontrastfylt landskap. Dette landskapet ble formet av isbre- og bølgeerosjon. Isbreene grov dypest i sprekker og myke bergartslag mens de harde partiene sto opp og danner øyene. (Foto:www.norgeibilder.no)

I påsken spurte jeg venner hvorfor Norge er vakkert. Svaret var enstemmig: Naturen!

Dramatisk landskap med fjorder og fjell. Kysten med tusener av øyer. Landskapsformer pyntet av snø, trær, blomster, fosser og hus. En vårblå Hardangerfjord omgitt av grønne enger og blomstrende frukttrær, og øverst, hvite fjelltopper mot blå himmel.

Se for deg en padletur langs Helgelandskystens strandflate med utallige lave øyer med hvite strender og grønt hav, omgitt av bratte, høye fjell (bilde 1).

Dette landskapet ser ikke Hiilsiene, for lyset de mottar ble sendt fra jorden for 2,6 millioner år siden, før istiden startet.

I løpet av disse 2,6 millioner årene forvandlet store isbreer Norges landskap fullstendig. Akkurat det samme skjer på Østgrønland i dag (bilde 2).

530x397 figur2Bilde 2. Islandskap fra Østgrønland. Den store innlandsisen strømmer ned daler og ut i fjorden hvor isbreene kalver. Bølger og flytende isfjell eroderer fjell og øyer ned til havnivå langs den isfrie kysten. Norskekysten med strandflaten, fjorder og daler innenfor ble til under identiske forhold. (Foto: Helge Løseth ©)

Bildet til Hiilsiene skulle jeg virkelig ha likt å se!

Jeg jobber med å forstå jordens historie i perioden før istiden, men jeg har bare klart å rekonstruere bruddstykker.

Det skyldes at store deler av sedimentene fra denne perioden er erodert bort, men heldigvis er en 600 kilometer lang sone bevart vestenfor kysten fra Frøya til Lofoten.

Den opp til 500 meter tykke sedimentpakken som er bevart ligger nedgravd like under havbunnen og er kalt Moloformasjonen.

Seismiske profiler, som er snitt ned gjennom jorden, viser gode bilder av sedimentlagene. Bruddstykkene som jeg og kollegaer har rekonstruert viser en ganske rett kystlinje, langt vestenfor dagens.

For mer enn 2,6 millioner år siden leverte elver sand og grus til kysten hvor bølger og sterke kyststrømmer formet det til et langstrakt kystdelta. Utenfor stupte havbunnen bratt ned mot fire hundre meter.

Landområdene innenfor kysten tror jeg besto av et flere mil bredt flatland før fjell med lave åser og V-formede elvedaler reiste seg mot øst (bilde 3).

530x317 figur3Bilde 3. Denne rekonstruksjonen, med et Google Earth-bilde fra sørøstre New Zealand og et vertikalt seismisk profil gjennom Moloformasjonen, viser hvordan norskekysten kan ha sett ut like før istiden startet. Kysten var ganske rett. Innenfor var det et bredt flatland, men med trær i stedet for jordbruksland som her. I havet bygde Moloformasjonen seg ut. Legg merke til at den østre delen av Moloformasjonen er erodert bort (hvit). (Fotomontasje: Helge Løseth ©)

Flatlandet var kanskje likt sørøstsiden av New Zealand, mens fjellene lignet Appalachene i North Carolina, USA. Elver strømmet ned daler, over det brede flatlandet og ut til havet.

Utenfor Vikna har vi sannsynligvis funnet spor av ”Gamlenamsen” som fløt ned Namdalen, til Namsos, videre ut Namsfjorden som var en elvedal, og vestover til den nådde havet utenfor Vikna. Kanskje var den full av laks?

Hiilsiene ser med andre ord et mye mindre dramatisk landskap enn det vakre Norge vi kjenner.

Så startet istiden og landskapet ble omformet til det vi kjenner.

V-daler ble til dype U-daler, den rette kysten ble segmentert og isbreene dro med seg stein, grus og leire og dumpet det i havet. Istiden, altså de siste 2,6 millioner årene av jordens historie, kan deles inn i mange titalls nedisinger avbrutt av mellomistider.

Det var under nedisingene isbreer formet de store landskapsformene vi kjenner. Vegetasjonen og løsmassene som dekker og farger dagens landskap ble til i løpet av den siste ti tusen år lange mellomistiden.

Mens istiden omvandlet Norge utviklet menneskene seg i varmen i Afrika. Så, i siste del av denne korte mellomistiden møttes vi, et vakkert landskap og hyggelige mennesker, i et blaff av jordens historie!

Hvis jeg så blir bedt om å spå om framtiden vil jeg bruke historien som veiviser.

I løpet av det siste million år har nedisningsperiodene vart omtrent 100 000 år, avbrutt av 10 000 år lange mellomistider. Den neste store begivenheten må derfor bli en ny nedising av Nord-Europa og Nord-Amerika.

Da vil innlandsisen vokse og breer strømme ut mot kysten. En sakteflytende bre vil strømme sørover som en kjempebulldoser og ta med seg hele Oslo.

Den fortsetter sørvestover i Norskerenna, på veien møter den andre isbreer med rester av Drammen, Arendal og Kristiansand. Så strømmer isen rundt Sør-Norge og nordover i Norskerenna, og får med seg Stavanger, Bergen, og all bebyggelsen på Vestlandet.

Alt blir dumpet utfor eggakanten vest for Møre. Så, om rundt hundre tusen år smelter isen igjen til en ny mellomistid.

Vil det da være mennesker på jorden som kan oppleve et vakkert Norge? I så fall tror jeg de vil ligne like mye på dagens menneske som vi ligner på Neandertalerne. 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: