Mandag 19.11.2018 - Uke 47
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Tor Eidvin og Yngve Rundberg svarer Helge Løseth og Bente Øygarden i diskusjonen om ekstrusjonssander i pleistocen i den nordlige delen av Nordsjøen.


IndreværKLIKK FOR STØRRE FIGUR. Oligocen til pleistocen i brønn 34/4-7. Kolonnene viser gammalogg, litologi, litostratigrafiske enheter, kronostratigrafiske enheter, fossilsamlinger, paleobatymetri, strontiumisotopdateringer og analyserte prøver. Den basale pleistocene sanden er ringet inn med rødt. Legg merke til at det er finkornete sedimenter rett under sanden (ringet inn med blått). Denne delen er vist i et skjematisk og forstørret snitt i figur 2. Legg også merke til at det er et tynt leirlag som deler sanden i to. Dette leirlaget finnes også i de andre undersøkte brønnene på Snorrefeltet, og vi tolker derfor at sanden består av to turbidittsekvenser over området (modifisert etter Eidvin et al., 2013).

Dette er saken


I 2012 og 2013 publiserte Helge Løseth, geolog ved Statoils forskningssenter i Trondheim sammen med flere medforfattere to artikler om sandinjeksjon i Nordsjøen.


I artiklene foreslo de blant annet at enorme mengder sand ble presset opp til havbunnen fra underliggende lag under trykket av glasiale avsetninger i kvartær.


Tidligere i år publiserte de to norske geologene Yngve Rundberg (YR GEO AS, tidligere Svenska Petroleum Exploration) og Tor Eidvin i Oljedirektoratet sine argumenter mot denne teorien.


Helge Løseth og Bente Øygarden holdt fast ved sin tolkning om «verdens største sandvulkan» i et svarinnlegg i midten av februar.


Dette innlegget er Eidvin og Rundbergs svar til Løseth og Øygarden.

Angående spørsmålet: Er den 10 km3 store pleistocene sandkroppen over Snorrefeltet avsatt som turbiditter eller fra en sandvulkan?

Rundberg & Eidvin (2015, 2016) påpekte at de antatt ekstrusive sandene ikke inneholder mikrofossiler av paleocen alder, det vil si den alderen som Løseth et al. (2012, 2013, 2015) hevder er den sannsynlige alderen til de sedimentene som utgjør kilden til de «ekstrusive» sandene.

Løseth et al. (2015) og Løseth & Øygarden (2016) forklarer dette med at paleocene sedimenter primært har svært lite mikrofossiler.

Etter King (1989), Gradstein & Bäckström (1996) og våre observasjoner inneholder slike sedimenter såkalt «flysch-type» bentiske, agglutinerte foraminiferer slik som i den eocene sanden vist på figur 7h i Rundberg & Eidvin (2015).

Paleogene agglutinerte foraminiferer opptrer vanligvis ikke så tallrikt som pleistocene kalkskallforaminiferer, men de er vanlige.

Løseth et al. (2015) og Løseth & Øygarden (2016) kommenterer imidlertid ikke på hvorfor de antatt ekstrusive sandene er så rike på pleistocene foraminiferer.

Hvis de tenker seg at disse ble blandet inn når de «ekstrusive» sandene «sprutet» ut og la seg ned på havbunnen, så har en et problem med at de fleste bentiske kalkskallformene lå begravet et par centimeter til et par desimeter ned i den leirrike havbunnen (figur 1 og 2).

Planktoniske foraminiferer, samt noen bentiske former av slekten Cibicides, kan ha ligget rett oppe på havbunnen, men disse utgjør bare en liten andel av den pleistocene foraminiferfaunaen som vi registrerte i sanden (se figur 7g i Rundberg & Eidvin, 2015).

Det må derfor ha vært en mekanisme tilstede som sorterte ut foraminiferene fra leiren før avsetning. Denne mekanismen måtte også kunne sortere ut glasiasjonspåvirkede, skarpkantede kvartskorn av det leir-dominerte diamiktonet og inn i den «ekstrusive» sanden.

Det er meget vanskelig å tenke seg andre mekanismer enn turbidittstrømmer som har slike egenskaper.

Eidvin undersøkte foraminiferinnholdet i flere gravitasjonskjerner med turbiditter fra Storeggarasområdet i forbindelse med sitt hovedfagsarbeid og påviste at turbidittene var rik på foraminiferer.

I noen prøver hadde turbidittstrømmenes sorteringsevne ført til en anrikning av enkelte arter (Eidvin, 1984; Jansen et al., 1987). Dette har vi også registrert i noen prøver fra de basale pleistocene sandene på Tampen (Eidvin et al., 2013).    

 

Indrevær

KLIKK FOR STØRRE FIGUR. Skjematisk snitt av øvre del av pleistocen havbunn umiddelbart før avsetning av den basale pleistocene sanden (se figur 1). Illustrasjonen viser at de fleste av de bentiske foraminiferene levde nedgravd i de leirrike sedimentene (et par centimeter til et par desimeter). Illustrasjonen er ikke i noen bestemt målestokk. Foraminiferene er i virkeligheten ca. 0,3 til 0,5 mm, og de er tettere på illustrasjonen enn slik de sannsynligvis lå i virkeligheten. Illustrasjonen viser også sandkorn i leirmatriksen.

Angående spørsmålet: Var nordlige del av Nordsjøen tørt land i mellommiocen til tidligpliocen?

Vi registrerte at Løseth & Øygarden (2016) ikke kommenterte vår utledning i Rundberg & Eidvin (2016) om miljømessige konsekvenser av en hypotetisk landbro over nordlige Nordsjøen i perioden mellommiocen-tidligpliocen (som beskrevet av Løseth & Henriksen, 2005).

Vi vil imidlertid peke på noen ytterligere mulige konsekvenser av en slik landbro.

En helt eller delvis avstengning fra Norskehavet ville ha ført til ekstreme forandringer i vannmassene i Nordsjøen.

Vitenskapelig litteratur viser at det i miocen rant elver som munnet ut i Nordsjøen fra de fleste omliggende landområder.

Stor tilførsel av ferskvann og liten eller ingen tilførsel av saltvann ville raskt ha ført til brakkvannsdannelse i Nordsjøen, og med en tidshorisont på flere millioner år ville deler av vannsøylen sannsynligvis kunne ha blitt helt fersk.

Dette vil ha ført til en stratifisering av vannmassene slik at de nedre delene av vannsøylen kunne ha blitt svært fattig på oksygen. En slik situasjon gjenspeiles ikke i data som omhandler miocen mikrofauna og -flora.

Slike data viser derimot åpne marine forhold i sentrale Nordsjøen i hele den perioden som Løseth & Henriksen (2005) hevder at landbroen eksisterte.

Det er derfor heller ikke sannsynlig at det kan ha vært en delvis avstenging med periodevis saltvannstilførsel over en grunn terskel.

Svartehavet, som på tross av dagens åpning mot Middelhavet over Bosporosstredet, har til sammenligning svært oksygenfattige dypvannslag.

Til avslutning

Vår artikkel i «Journal of the Geological Society» og våre to artikler i geoforskning.no, samt våre tidligere arbeider, som vi refererer til i disse, viser at hverken landbroen i nordlige Nordsjøen i mellommiocen-tidligpliocen eller «verdens største ekstrusive sandkropp» i basal pleistocen er realiteter.

I tillegg kan nevnes at vi også arbeider med vitenskapelige artikler som vil gi ytterligere dokumentasjon og fulle referanser til det vi har omtalt i våre geoforskning.no-artikler.

Oljedirektoratet har i forbindelse med CO2-atlaset utført en regional kartlegging av miocene formasjoner som har en utbredelse over flere hundre kilometer i norsk sektor av Nordsjøen.

Det er synlig på kartene i atlaset at sandene i hele dette området er utsatt for omfattende deformasjon. Omfordeling av sand og sandinjeksjoner er en viktig faktor i deformasjonen.

Fridtjof Riis og Eidvin oppfatter de komplekse strukturene som Løseth og hans medarbeidere har analysert i nordlige Nordsjøen som en del av denne deformasjonsfasen, og arbeider med å komme fram til en forståelse av strukturene sett i et regionalt perspektiv.


Referanser

Eidvin, T., 1984. Stratigrafiske undersøkelser av kjerneprøver fra rasområdet utenfor Storegga. Cand. Sci. Thesis, Univ. Bergen, 122 pp, (unpublished).

Eidvin, T., Riis, F., Rasmussen, E. S. & Rundberg, Y., 2013. Investigation of Oligocene to Lower Pliocene deposits in the Nordic area. NPD Bulletin No 10. Available from the internet: http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/NPD_papers/Hyperlink-NPD-Bulletin-10.pdf Accessed January 24, 2014.

Gradstein, F. & Bäckström, S., 1996. Cainozoic Biostratigraphy and Paleobathymetry, northern North Sea and Haltenbanken. Norsk Geologisk Tidsskrift 76, 3-32.

International Commission on Stratigraphy (ICS), (2013). Available from the internet: http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2013-01.jpg

Jansen, E., Befring, S., Bugge, T., Eidvin, T., Holtedahl, H. & Sejrup, H. P., 1987. Large submarine slides on the Norwegian Continental Margin: Sediments, transport and timing. Marine Geology 18, 503-512.

King, C., 1989. Cenozoic of the North Sea. In Jenkins, D. G. and Murray, J. W. (eds.), Stratigraphical Atlas of Fossils Foraminifera, 418-489. Ellis Horwood Ltd., Chichester.

Løseth, H. & Henriksen, S., 2005. A Middle to Late Miocene compression phase along the Norwegian passive margin. In Doré, A. G., Vining, B. A. (Eds.), Petroleum Geology: North-West Europe and Global Perspectives – proceedings of the 6th Petroleum Geology Conference, pp. 845-859.

Løseth, H. & Øygarden, B., 2016. Verdens største sandvulkan eller en turbidittsand? Geoforskning. Available on the internet: http://www.geoforskning.no/nyheter/olje-og-gass/1149-verdens-storste-sandvulkan-eller-en-turbidittsand

Løseth, H., Nygård, A. and Raulline, B., 2013. Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion. Journal of the Geological Society, 170, 133-145. Journal of the Geological society.

Løseth, H., Rodrigues, N, and Cobbold, P. R. 2012. World’s largest extrusive body of sand? Geology 40, 467-470, doi:10.1130/G33117.1.  

Løseth, H., Øygarden, B., Nygård, A. & Raulline, B., 2015. Reply to Discussion on “Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion”. Journal of the Geological Society, 170, 133-145. Journal of the Geological society. Available from internet as online first: http://jgs.lyellcollection.org/content/early/2015/11/22/jgs2015-104.full.pdf+html.

Rundberg, Y & Eidvin, T., 2015. Discussion on Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion Journal, Vol 170, 133-144. Journal of the Geological Society. Available from internet: http://www.npd.no/Global/Norsk/3-Publikasjoner/Forskningsartikler/jgs2014-023.full.pdf

Rundberg, Y & Eidvin, T., 2016. Diskusjon om sandinjeksjon i Nordsjøen. Geoforskning. Available on the internet: http://www.geoforskning.no/nyheter/olje-og-gass/1132-diskusjon-om-sandinjeksjon-i-nordsjoen-2

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd102510s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: