Søndag 20.5.2018 - Uke 20

logo

Samarbeidspartnere

Satellitter som måler bevegelser i berggrunnen på millimeterskala kan gi bedre overvåking av innsynking i bebygde strøk.


530x355 DehlsJohn Dehls presenterte eksempler på hvordan satellittdata kan varsle om potensielle skader på infrastruktur som følge av innsynking. Foto: Ronny Setså

- Teknologien lar oss måle bevegelser på millimeterskala over store områder, sa John Dehls, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) under et foredrag på NGU-dagen 4. februar.

Teknologien Dehls viste til kalles InSAR (Inferometric synthetic aperture radar), og går ut på at satellitter tar et bilde av samme område på bakken over tid. Eventuelle endringer i bildene vil kunne fortelle at det har vært bevegelser i jordskorpa.

Teknologien har eksistert i flere år, men dataene har hatt lav oppløsning og vært svært kostbare.

Men dette er i ferd med å endre seg, noe som åpner for en revolusjon innen blant annet overvåking av ustabile fjellpartier og innsynking i bebygde områder.

LES OGSÅ: Ser bevegelser fra 800 kilometers høyde

Under foredraget viste Dehls frem flere eksempler på hvordan satellittdataene har påvist innsynking i blant annet Oslo og Trondheim. Innsynking kan gi setningsskader på bygninger og annen infrastruktur.

530x310 Hires trondheimTolkning av InSAR-data fra Trondheim viser blant annet betydelig innsynking i havneområdet (rødt og gult). Illustrasjon: NGU/Norut/Kartverket

I begge eksemplene er det primært tidligere havbunn som har blitt fylt opp med masser i nyere tid som er mest utsatt for kompaksjon og påfølgende innsynking.

I Oslo er Bjørvika et spesielt utsatt område, men også ved Skøyen stasjon har det blitt oppdaget setningsskader som følge av innsynking.

LES OGSÅ: Innsynkingen i Bjørvika

530x402 skader skoyenBildene viser setningsskader ved Skøyen stasjon som følge av innsynking. Foto/illustrasjon: NGU/Norut/Kartverket/Norsk romsenter

Ny satellitt gir bedre data

Det er om lag to år siden satellitten Sentinel-1A ble skutt opp. Gjennom det europeiske Copernicus-programmet gir satellitten forskerne nye data fra et gitt område hver 12. dag.

Og med den planlagte oppskytingen av Sentinel-1B i april, vil dette bli redusert til hver 6. dag.

- Utfordringen er at vi nå får enorme mengder data som skal prosesseres. Vi må derfor investere i mye regnekraft og programvare, sa Dehls.

Ifølge Dehls skal NGU etablere et eget senter for behanding av slike data i samarbeid med NVE, Norsk romsenter og Norut.

I 2014 ga Norsk romsenter i samarbeid med NGU, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut en rapport som blant annet tar for seg bruken og nytten teknologien gir og vil gi i årene som kommer.

Systemene for prosessering av satellittdataene er utviklet i Norge av Norut.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20phd072508s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: