Torsdag 18.4.2019 - Uke 16
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Etter ett år i Polhavet har Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen kommet tilbake til sivilisasjonen. Ekspedisjonen deres var den første norske ekspedisjonen i Polhavet siden Fridtjof Nansen lot seg fryse inn med Fram i 1893.


530x404 Forsidebilde 1Foto: FRAM-2014/2015

Gjennom et helt år har ekspedisjonsleder Yngve Kristoffersen, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og profesjonell eventyrer Audun Tholfsen levd og jobbet på luftputebåten Sabvabaa, drivende på et isflak i Polhavet.

Nå har de to ekspedisjonsdeltakerne på FRAM-2014/2015 kommet hjem. Til tross for tøffe arktiske værforhold og fysisk isolasjon fra omverdenene, har de to eventyrerne gjort en rekke banebrytende oppdagelser i det som regnes som Jordas minst utforskede og minst tilgjengelige område.

LES OGSÅ: Kritisk i Polhavet

118 år etter Nansen

- Jeg synes ikke det var noe spesielt med denne ekspedisjonen. Jeg ser på det som et vanlig tokt der vi gjorde vitenskapelig og praktisk arbeid, og selv om det til tider var kaldt og mørkt, hadde vi alltid en varm «hybel» å komme hjem til, forklarer Kristoffersen.

Beskjedne ord til tross. Denne ekspedisjonen var absolutt spesiell. Det var den første norske ekspedisjonen i Polhavet1 siden Fridtjof Nansen lot seg fryse inn med Fram nord for de Ny-Sibirske øyene med Nordpolen som det endelige målet.

24. juni 1893 forlot Fram Christiania (dagens Oslo) og satte kursen nordover. Hovedformålet for Nansen var å bli den første til å nå den geografiske Nordpolen.

Den transpolare isdriften førte Fram nesten direkte fra de Ny-Sibirske øyer mot Fram-stredet i en avstand av fem breddegrader fra Nordpolen. Nansen og Johansen tok seg fram med hundesleder til 86° 14' N.

Ekspedisjonen ble mottatt som helter da de kom tilbake til sivilisasjonen. Gjennom drøyt tre år hadde de kjempet mot naturkreftene og gjort store geografiske og vitenskapelige oppdagelser.  

Det ble blant annet vist at Polhavet sannsynligvis var et dyphavsbasseng. Ekspedisjonen bidro videre med en mengde observasjoner til det nye fagfeltet oseanografi.

1Unntaket er et to ukers tokt i regi av Oljedirektoratet med isbryteren ODEN i 2001. Målet var å samle inn dokumentasjon for et norsk havrettskrav.

530x378 Yngve KristoffersenEkspedisjonsleder Yngve Kristoffersen er professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Nansen Senter for miljø og fjernmåling. Foto: Privat

Ville undersøke svart leire

Men heller ikke FRAM-2014/2015 skulle nå sitt fremste mål, nemlig å utføre geologiske undersøkelser langs Alpharyggen.

Området fremstår ifølge Kristoffersen som en vitenskapelig «gullgruve» fordi krittsedimenter er funnet i tre korte sedimentkjerner fra dette området som har deformerte sedimenter og dype stratigrafiske nivåer eksponert i havbunnen.

Isbryteren Polarstern som skulle frakte luftputebåten, kjempet mot motgående isstrømmer, og måtte endre toktplanen.

- Det var helt klart et tap at vi ikke nådde Alpharyggen. Her vet vi at det finnes et stort område på om lag 200 ganger 600 kilometer der mesozoiske bergarter er eksponert i skråninger på havbunnen, forklarer Kristoffersen.

I følge Kristoffersen kan disse bergartene potensielt gi mye informasjon om dannelsen og utviklingen av Polhavet, som i kritt tid var et mer eller mindre lukket basseng med sjøtemperaturer på flere varmegrader.

En annen grunn til at Kristoffersen ønsket å gjøre undersøkelser på Alpharyggen, var et tidligere funn av en spesiell type sedimenter.

- En kort sedimentkjerne fra en utrasning i en skråning på ryggen har et metertykt intervall med svart leire. Dette er sedimenter avsatt under anoksiske (oksygenfattige/-frie) forhold i området. Det store spørsmålet er om dette var lokalt, eller om hele polarbassenget var anoksisk.
 
- Om det siste var tilfellet, kan vi ha å gjøre med en viktig kildebergart for petroleum. Dette er noe vi er nødt til å finne ut av.

En tredje årsak til at Alpharyggen ble utpekt som mål var at Kristoffersen og medarbeidere i 2009 publiserte dokumentasjon på et mulig nedslag av asteroidefragmenter over Alpha-ryggen.

Flaks med været

Men da det ble klart at Polarstern ikke kunne nå frem, ble Lomonosovryggen forfremmet til ekspedisjonens fremste mål.

- Fordelen med at vi aldri nådde Alpharyggen er at vi da trolig hadde kommet inn i Beaufort-sirkulasjonen, noe som kunne ført til at ekspedisjonen ville ha vart i flere år. Det hadde vi ikke midler til, og nå føler jeg meg lettet over at det gikk som det gikk, innrømmer Kristoffersen.

Men den 1 800 kilometer lange Lomonosovryggen var ingen dårlig erstatning. For den halvdelen av ryggen som ligger mellom Nordpolen og Canada/Grønland er knapt blitt undersøkt tidligere.

Her finnes det også mesosoiske sedimenter som ikke er overlagret av sedimenter i skråningene av ryggen. Tilførselen av glasiale sedimenter har vært minimal.

- Vi hadde skikkelig flaks med været, sier den pensjonerte professoren.

Men Kristoffersen snakker ikke om komfort i form av et «behagelig» høytrykk med klarvær og lite vind. Han refererer til de mange lavtrykkene som han og Tholfsen opplevde under ekspedisjonen.

Nansen slo fast at isen driver med ca. 2 prosent av vindhastigheten og ca. 20 grader til høyre for vindretningen på grunn av Coriolis-kraften. De to eventyrerne regnet med at den transpolare isdriften ville la dem drive tvers over ryggen én gang, og videre over dyphavet mot Framstredet.

Men en serie av lavtrykk forandret isdriften, og Sabvabaa drev dermed nesten 400 kilometer langs ryggen, og krysset den totalt fem ganger.

- Det gjorde det vitenskapelige utbyttet mye bedre. Fra og med november til ut april drev vi over områder hvor isbrytere selv med assistanse av atomisbrytere har gitt opp å samle inn seismiske data, konstaterer Kristoffersen.

Totalt samlet FRAM-2014/2015 inn om lag 1 000 kilometer med enkeltkanal seismikk med en penetrasjonsdybde på 1,5 til 2 kilometer. Kristoffersen forteller at de seismiske dataene er av relativt god kvalitet fordi isdekket gjør at støynivået er meget lavt.

- Vi har store forhåpninger til de seismiske dataene, avslutter Yngve Kristoffersen, og refererer til analysen av dataene som nå venter ham og hans kolleger.

FRAM-2014/2015 i tall og tekst


Total varighet: 353 dager
Dager med vitenskapelig innsamling/arbeid: 303
Total drift: 2 200 kilometer
Datainnsamling: 1 900 kilometer (inkludert 1 000 kilometer seismikk)
Endelig budsjett: 5,1 millioner kroner
Drivstofforbruk: 15 000 liter diesel*

 

Ansvarlig institutt: Nansensenteret for miljø og fjernmåling
Samarbeidspartnere: Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research og Universitetet i Bergen
Feltstøtte: Luftforsvarets 333 skvadron og det danske luftforsvaret
Sponsorer: Oljedirektoratet, Lundin Norge og Blodgett-Hall Polar Presence LLT

 

*Tilsvarer seks timers forbruk for en isbryter med 25 000 hestekrefter.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092811s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: