Mandag 11.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Fjellpartiet Åkneset i Stranda kommune er så vakkert som bare en norsk fjellside kan være i sensommersolen. Men det er en slange i paradiset: Et illevarslende system av fjellsprekker som utvider seg sakte, men sikkert.


fjellsiden2 640Det vestlandske landskapet med trange fjorder og bratte dalsider regnes blant de aller vakreste fjordlandskapene på kloden, mye pga. de bratte krystallinske skrentene som strekker seg fra 500 meter under vannflaten til 1400 meters høyde. Men skulle fjellet over Åkneset i Synnylvsfjorden rase ut, blir det ikke særlig vakkert i bygdene rundt omkring. Foto: Bjarne Røsjø

På overflaten ser Åkneset ut som en vanlig norsk fjellside på Vestlandet, men de siste par årene har det vært uvanlig stor aktivitet høyt der oppe i blåbærlia.

Åkneset er blant annet blitt Norges eneste fjellside med åtte helikopterlandingsplasser, som i år har vært flittig i bruk for å frakte forskere og teknikere inn og ut hver dag i noen hektiske sommermåneder.

- I midten av august var det foreløpig rekord med 22 mennesker som arbeidet samtidig rundt omkring her i bratthenget. Det er vel det som må kalles "stinn brakke" på disse kanter, sier doktorgradsstipendiaten Vidar Kveldsvik fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

kartet640Åkneset og Tafjorden i Møre og Romsdal ligger innenfor noen av de mest rasutsatte områdene i Norge. Geologene har kartlagt mer enn 60 gamle fjellskred, og halvparten av disse kunne ha forårsaket enorme skader i vårt moderne samfunn. Historien viser at det går to-tre store fjellskred på nordvestlandet innenfor en hundreårsperiode. Det neste store skredet kan godt skje ett eller annet sted inne i dette vakre fjordlandskapet. Åkneset, hvor det har gått minst tre mindre skred allerede, ligger ved innseilingen til den internasjonalt berømte Geirangerfjorden. Også i Tafjorden er det observert store sprekker som kan utløse kjempemessige fjellskred. Kartografi: Masaoki Adachi

Vil ha risikovurdering

Kveldsvik og de mange andre som har tilbrakt tid på Åkneset de siste par årene, er med i det såkalte Åknes/Tafjord-prosjektet. Her er formålet til syvende og sist å redde menneskeliv og redusere materielle og samfunnsmessige skader.

Åkneset er nemlig en farlig fjellside, i den forstand at det er en viss sannsynlighet for at store deler av fjellsiden kan rase ut og dundre ned i Synnylvsfjorden. Resultatet kan bli en tsunami som beveger seg innover i fjordarmene og rammer tettsteder som Stranda, Hellesylt og kanskje Geiranger.

- Målet med all denne aktiviteten er å komme med en konkret risikovurdering av Åkneset og etablere et varslingssystem som kan gjøre det mulig å evakuere folk hvis skredfaren plutselig skulle øke. Vi skal også utvikle kunnskap som kan brukes til å risikovurdere andre mulige rasområder, forteller Kveldsvik.

nilsenogco640Professor Bjørn Nilsen med doktorgradsstipendiatene Guro Grøneng og Vidar Kveldsvik ved den øverste delen av Åknesremna. Sprekkesystemet slynger seg ca. 600 meter bortover og nedover fra et område ca. 800 meter over havflaten.

Fjellsiden er på gli

Det oppsprukne Åkneset ligger på vestsiden av den vakre Synnylvsfjorden og strekker seg bratt oppover mot fjelltoppen Flosteinnibba, 1501 meter over vannflaten.

Den største sprekken, Åknesremna, er ca. 600 meter lang og slynger seg i sikksakk nedover fra et høyeste punkt 900 meter over fjorden. Den ble oppdaget i 1950-årene av en lokal hjortejeger. Han kom hit år etter år og la merke til at sprekken var i ferd med å utvide seg.

De første geologiske undersøkelsene fra 1980-årene konkluderte med at det var "svært lite sannsynlig" med et, i tsunamisammenheng, stort skred fra Åkneset, men denne optimistiske vurderingen settes det nå spørsmålstegn ved.

Fjellsprekken er bare det mest synlige tegnet på at fjellsiden er på gli nedover. Det er nå gjennomført en rekke geologiske studier som har bekreftet at fjellsprekken både utvider seg, strekker seg langt nedover i grunnen, og er del av et helt system av sprekker.

Det er også påvist markerte svakhetssoner i spesielle lag, noe som kan forklare hvorfor store deler av fjellsiden har begynt å bevege på seg. De svake lagene følger lagdelingen i gneisen, og stedvis finnes leirholdige knusningsbreksjer.

borekjerne640Vidar Kveldsvik inspiserer en av borekjernene som er hentet opp fra det indre av Åkneset. Foto: Bjarne Røsjø

De viktige spørsmålene

Det er først og fremst tre spørsmål som skal besvares i Åknes-delen av prosjektet: Hvilke endringer vil skje i forkant av et større skred, og kan de brukes til varsling? Hvor stort blir skredet?

Og sist, men ikke minst: Hvor stor blir tsunamien som i verste fall vil skylle mot tettstedene i fjordsystemet?

- Det er jo ikke sikkert at det kommer et skred med tsunami-potensial fra Åkneset. Det kan teoretisk sett tenkes at bevegelsene i fjellsiden stanser opp. Det mest sannsynlige er likevel at det kommer et skred, men vi vet ikke om det skjer om fem eller 500 år, sier professor Bjørn Nilsen fra NTNUs Institutt for geologi og bergteknikk.

Han er veileder for Vidar Kveldsvik og stipendiat-kollega Guro Grøneng, som en vakker augustdag i år slo følge enda en gang for å se nærmere på forholdene ved Åkneset.

Basen for forskerne er Stranda Hotell. Herfra går et helikopter fra selskapet Airlift i skytteltrafikk hele dagen for å frakte både forskere og materialer til den siste landingsplattformen som bygges.

Alternative atkomster - uten helikopter - går til fots fra riksvei 60 gjennom Strandadalen - først ca. 1000 høydemeter til fots opp forbi Flosteinnibba, og deretter ca. 500 høydemeter ned igjen til Åknesremna. Eller med båt inn til Åkneset, og deretter til fots opp fjellsiden.

cruiseskip640Vidar Kveldsvik og Guro Grøneng leter etter flere sprekker i Åkneset, mens cruiseskipet langt der nede er på vei mot Geiranger. Foto: Bjarne Røsjø

Åknes/Tafjord-prosjektet

 

Det er kommunene Stranda og Norddal som er ansvarlig for Åknes/Tafjord-prosjektet, med Kjell Jogerud som prosjektleder og Stranda-ordføreren Frank Sve som leder av styringsgruppen. Møre og Romsdal fylkeskommune er også sentral i prosjektet.

 

Åknes/Tafjord-prosjektet samarbeider tett med International Center for Geohazards (ICG) ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). ICG er et senter hvor forskere fra blant annet NGI, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og NORSAR samarbeider. ICG ble opprettet i 2002 som et Senter for fremragende forskning (SFF) med støtte fra Norges forskningsråd.

 

NGU har pekt ut 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for tsunami etter fjellskred. Åkneset ser ut til å være det mest utsatte området, men også Tafjord i Norddal kommune og Opstadhornet vest for Molde er i ferd med å bli undersøkt nærmere.

 

Fjellområdet ved Synnylvsfjorden ble først omtalt som "Åkerneset", men Stranda kommune og Statens namnekonsulentar er nå enige om at det opprinnelige og riktige navnet er "Åkneset". Det ligger to gårder med "Åkerneset" i navnet nede ved fjorden, men disse navnene er yngre enn det opprinnelige Åkneset-navnet.

En helt vanlig fjellside, nesten

- Dette er på mange måter en helt vanlig norsk fjellside, bestående hovedsakelig av prekambrisk gneis som er mer enn 630 millioner år gammel. I utgangspunktet er gneis en sterk og solid bergart, men den er også oppsprukket på en måte som følger lagdelingen, forteller Nilsen.

Fra overflaten er det lett å se at Åknesremna går mange meter nedover i fjellet, men en visuell inspeksjon kan ikke fortelle hvor langt ned sprekken faktisk går.

- Det er veldig viktig for oss å finne ut hvor dyp sprekken er, og det er derfor vi blant annet har gjennomført flere boringer og tatt ut borekjerner. Hypotesen er at den delen av fjellsiden som er i bevegelse ligger over en skrånende glideflate. Vi håper å kunne finne denne glideflaten, for den vil i så fall utgjøre den nedre begrensningen av de massene som er i bevegelse og hjelpe oss til å anslå størrelsen på et mulig skred. Denne fjellsiden er for øvrig så oppsprukket at vi sannsynligvis vil finne flere glideflater, forklarer Kveldsvik.

Det er forsker Lars Harald Blikra ved NGU enig i. Han leder gruppen som er ansvarlig for undersøkelsene og overvåkingen i Åknes/Tafjord-prosjektet og har allerede tilbrakt mange døgn her i sommer.

- Det ustabile fjellpartiet beveger seg ikke som én blokk med en øvre 600 m lang sprekk. Fjellpartiet er sannsynligvis oppdelt i flere blokker som beveger seg noe forskjellig. Den sørvestlige delen av fjellet, som vender ut mot en stor kløft, beveger seg opptil 10-15 cm pr. år. Andre deler beveger seg i størrelsesorden 2-6 cm pr. år, forteller han.

helikopter640Helikopterselskapet Airlift har travle dager med å frakte forskere til og fra Åkneset, innimellom arbeidet med å frakte betong til åtte landingsplasser rundt omkring i fjellveggen. Foto: Bjarne Røsjø

Hele verktøykassa er i bruk

 

Forskerne i Åknes/Tafjord-prosjektet har tatt i bruk et bredt utvalg av de måleinstrumentene og målemetodene som finnes i geofagene. Hensikten er å skaffe mest mulig kunnskap om trusselen fra Åkneset og de andre ustabile fjellpartiene.

 

De første manuelle målingene av sprekken i Åkneset begynte i 1986. I 1993 ble de første ekstensometrene med automatisk dataoverføring montert, og i dag er Åknesremna utstyrt med fem slike instrumenter. Et ekstensometer er et rør med festepunkter på hver side av sprekken, og inne i røret finnes en sensor som registrerer bevegelsene i sprekken.

 

* I 2004 ble det foretatt en detaljert kartlegging av topografien og geologiske feltstudier, for å finne sprekkesoner og forstå hvordan lagdelingen i de skredutsatte massene er. I tillegg ble det utplassert geofoner for å registrere små rystelser knyttet til bevegelsene i bergmassen.

 

* I 2005 er det foretatt ytterligere undersøkelser av fjellsiden, for å avklare utbredelsen, dybden og geometrien av de ustabile partiene.

 

* Det er blant annet gjennomført fire boringer ned til 150 meters dyp på tre ulike lokaliteter. Borekjernene er nå i ferd med å bli analysert. Det skal også sendes en optisk televiewer - et spesielt utviklet videokamera - ned i hvert borehull for å lete etter sprekker og svakhetssoner.

 

* Det vil bli utplassert ulike typer instrumenter i borehullene, for å følge med på bevegelsene i ulike nivåer og eventuelle endringer i vanntrykk og elektrisk motstandsevne.

 

* To nettkameraer er montert for å observere forholdene rundt instrumentene, og for å kunne vurdere landingsforholdene for helikopter. Bildene er allment tilgjengelige på www.skrednett.no og Stranda kommunes hjemmesider.

 

* Geofysikere fra NGU, med assistanse fra Stranda kommune, har lagt ut fem 200 meter lange kabler for måling av elektrisk ledningsevne eller resistivitet (motstand) i bakken. Dette gir et todimensjonalt bilde av resistiviteten i dypet. Oppsprukket og tørt fjell gir høye motstander, mens vannfylte deler gir lave motstander. Dette blir brukt til å kartlegge geometrien og utbredelsen av det ustabile fjellpartiet.

 

* Det er gjennomført både GPS-målinger, lasermålinger og radarmålinger, som et hjelpemiddel for å få best mulig oversikt over bevegelsene i fjellsiden.

 

* En gruppe forskere ved ICG skal modellere hvordan en eventuell tsunami kan tenkes å bre seg i fjorden fra Åkneset og i retning mot hhv Stranda, Hellesylt, Tafjord og Geiranger. Denne modelleringen er avhengig av mest mulig detaljert kunnskap om hvor stort skredet kan bli, og med hvilken fart det kan tenkes å treffe vannoverflaten.

 

De ekstreme forholdene i de bratte fjellsidene, spesielt knyttet til installasjoner og boreoperasjoner, gjør slike tiltak svært dyre. Prosjektet er kostnadsberegnet til over 40 millioner kroner over tre år, mens etterfølgende overvåking og vedlikehold er anslått til fire millioner kroner.

 

Bjarne Røsjø

Sikring vanskelig, varsling mulig

Siden tidsperspektivet for et eventuelt stort skred er høyst usikkert, mener de tre forskerne at det er om å gjøre å finne ut mest mulig så fort som mulig.

- Dette er noe av det største og mest dramatiske jeg har sett i sitt slag, forteller Nilsen, som ellers har sett det meste av ustabilt fjell rundt om i Norge.

Han forteller at skredet i Tafjord i 1934 bestod av ca. tre millioner kubikkmeter stein, mens det største skredet i Loen inneholdt ca. en million kubikkmeter. Ved Åkneset kan det til sammenlikning dreie seg om ca. 40 millioner kubikkmeter.

Forskerne avviser langt på vei muligheten for å sikre Åkneset mot skred. Det er nemlig umulig å holde anslagsvis 40 millioner kubikkmeter stein på plass i et slikt terreng med kunstige midler.

Steinmengdene tilsvarer rundt 4 millioner lastebillass, eller nesten 200 steinkolosser på størrelse med Postgirobygget i Oslo.

Det eneste tenkelige sikringstiltaket er drenering av fjellsiden, noe som eventuelt vil kunne bli vurdert når vanntrykkssituasjonen i berggrunnen blir bedre kjent som resultat av de pågående undersøkelsene.

- Den mest realistiske muligheten er et varslingssystem. Vi vet fra historiske fjellskred at det som regel foregår en langvarig utvikling av sprekker, brudd og mindre skred før det virkelig store skredet kommer. Derfor regner vi med at også Åknesremna vil "si fra" før det virkelig blir fare på ferde, sier Guro Grøneng , som har tilbrakt flere uker ved Åknesremna sommeren 2005.

nilsen640Professor Bjørn Nilsen inspiserer et av potensiometrene som måler hvor fort Åknesremna utvider seg. Foto: Bjarne Røsjø

De største skredene i Norge

 

I 1756 løsnet ca. 15.000.000 m3 ved Tjellefjellet i Langfjord, Møre og Romsdal. 32 mennesker ble drept av tsunamien som fulgte.

 

I 1905 løsnet ca. 50.000 m3 av Ramnefjellet og dro med seg anslagsvis 300.000 m3 istidsavsetninger og skredmasse ned i Loenvatnet. Dette utløste en tsunami som nådde opp til 40,5 meters høyde i området nærmest Ramnefjellet. 61 mennesker omkom (GEO 0x, 2005).

 

Tafjord-skredet i 1934 skjedde da ca.. 1,5 millioner m3 stein løsnet fra fjellsiden i ca. 800 meters høyde, og dro med seg et liknende volum skredmasse ned i vannet. Resultatet ble en flodbølge som nådde en høyde på 62 meter, og som kunne registreres hele 90 km unna. 41 mennesker omkom.

 

Loen-skredet i 1936 besto av om lag 1 million m3 stein som falt nokså rett ned i Loenvatnet. Dette utløste en flodbølge som nådde opptil 74 meter over den normale vannflaten, og 73 mennesker omkom.

 

Det største skredet som er påvist i Norge er det såkalte Storegga-skredet, som skjedde under vann på den norske kontinentalsokkelen for ca. 8000 år siden. Skredet dro med seg flere tusen kubikkilometer masse, og det beveget seg over en avstand som kan sammenliknes med strekningen Oslo-Trondheim. Det er funnet tsunami-avsetninger fra denne tiden langs kysten av både Norge og Skottland. Disse viser at vannet steg 10 - 12 meter langs norskekysten, og beregninger viser at vannet kan ha steget så mye som 40 - 50 meter inne i fjorder.


Bjarne Røsjø

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: