Torsdag 18.7.2019 - Uke 29
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Svære jordskred i slake skråninger viser at det har vært et eller flere forhistoriske jordskjelv som var så sterke at Hamar og Lillehammer ville blitt meget hardt rammet om slike kom i dag.


530x428 Skjelv FIg1 mapping newFigur 1. Oversikt over kartlagte skred i Hedmark og Oppland (røde punkter). Flest skred finnes i de slake moreneliene nordøst for Mjøsa.

Forskere ved Norges geologiske undersøkelse og Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen har nylig gjort en overraskende oppdagelse. I flatbygdene og de slake fjellene i Hedmark og Oppland har de funnet sporene etter et stort antall ukjente jordskred, faktisk hundrevis (figur 1).

Noen steder har løsmassene langs hele dalsider sklidd ut. Vi er vant til skred i Norge, men det er i mye brattere terreng enn der disse skredene er funnet, da med unntak av lavlandsområdene med kvikkleire som ble avsatt i havet like etter istiden.

Utløst av jordskjelv

Den eneste kjente mekanismen som kan utløse skred i så slake skråninger som dette er jordskjelv, og slike skred gjør ofte de største skadene ved kraftige rystelser.

Det hender at hundrevis og tusenvis av mennesker begraves i slike skred ved jordskjelvkatastrofer. Det som skjer er at jorda ristes så kraftig at jordmasser blir nesten flytende og derved sklir ut selv om skråningen er slak (figur 2).

530x357 Skjelv Anchorage skredFigur 2. Eksempel på jordskred i flatt terreng som ble utløst av et usedvanlig kraftig jordskjelv i Alaska i 1964. Skredet var 2,5 km bredt og ødela et boligområde. Kilde: https://www.theatlantic.com/photo/2014/05/1964-alaskas-good-friday-earthquake/100746/ Foto: A. Grantz/U.S. Geological Survey

Nye metoder ga oppdagelsen

En kan undre seg over at så store hendelser i de indre strøkene av Østlandet ikke er blitt oppdaget før, men disse formene er ikke lett å overblikke ute i naturen, og på flyfoto som geologene tidligere benyttet var de i stor grad skjult i skog.

Nå har Kartverket utført luftbårne lasermålinger av terrenget av nesten hele Norge, såkalt LiDAR. Her kan skog og bygninger fjernes, slik at en kan studere strukturene på selve bakkeoverflaten.

Vi bruker slike LIDAR-baserte høydemodeller med skyggerelieff hvor for eksempel bak-kantene i skredgropene trer tydelig frem (figur 3).

530x252 Skjelv TåsåsenFigur 3. Forskjellen mellom flyfoto og LiDAR-bilde. Til venstre er et flyfoto av bygda Tåsen i Hedmark. Vi ser veier og hus, grønne åkrer og mørkegrønne skoger. Bildet til høyre viser nøyaktig det samme området i skyggerelief ved bruk av LiDAR-data. På dette bildet kommer det fram ei svær skredgrop med bak-kanter som er opptil 20 meter høye og bebyggelsen er i dag inne i skredgropa. Kilde for bildene: Kartverket.

Hvor gamle er skredene og jordskjelvet?

Et nøkkelspørsmål er hvor gamle skredene er. Likedan om alle disse bare skyldes en hendelse eller om de er forårsaket av flere store jordskjelv til ulik tid.

Noen steder ser vi at det er flere generasjoner med skred. Det kan ha vært lang tid mellom disse, men det er også mulig at det bare var minutter mellom skredhendelsene. Dette vil det ta tid å finne ut av.

Det eneste vi i dag kan si om alderen er at ett av skredene er yngre enn 6 400 år. Ved Hemma i Ringsaker fant vi nemlig et skred som hadde gått utover torv med skog på og som vi med radiokarbonmetoden har datert til 6 400 år.

Men skredet kan ha tatt med seg den øverste del av myra og altså være mye yngre enn 6 000 år.

530x353 Skjelv Hemma foto av store snitt. NorskFigur 4: Her ser vi et skred (diamikton og svære steiner) som har gått over torv som er 6 400 år gammel.

Resultat av istiden

De fleste jordskjelv i verden skyldes at jordplatene kolliderer eller glir fra hverandre. Ikke noe av dette er særlig aktuelt i Norge, men lik fullt har det utvilsomt vært svært så kraftige jordskjelv i Skandinavia i forhistorisk tid, og i Norge for den saks skyld.

I Finnmark er det en svær forkastning (Stuoragurra) som på bakgrunn av nye undersøkelser er datert til å være yngre enn 6 300 år og som uten tvil må ha blitt dannet av ett eller flere meget kraftige jordskjelv.

LES OGSÅ: Norges kjempeskjelv yngre enn antatt

I Sverige og Finland har de i flere år hatt store forskningsprosjekter om slike forkastninger og skred som er generert av jordskjelv.

Begge land har jo flere atomkraftverk og er derfor bekymret for jordskjelv. De finner at de fleste jordskjelvene er nesten 10 000 år gamle og at de skjedde like etter istiden, men det er også her flere som er ca. 6 000 år og noen er bare 2 000 år gamle.

Det er for tidlig å fastslå årsaken til skjelvene og om lignende vil skje i framtiden. Men alle hypoteser forbinder jordskjelvene med istiden, og først og fremst med landhevningen etter istiden.

Denne hevningen, som her er omkring 6 mm/år, pågår fremdeles selv om den er mye langsommere nå enn for 10 000 år siden.

Styrken og lokalisering av jordskjelvet

Forskning i land med mye jordskjelv har ledet til at en vet omtrent hvor store og hvor mange skred som utløses av jordskjelv med forskjellig styrke. Ikke minst er det klart at antall og størrelse på skred avtar når en beveger seg bort fra jordskjelvsenteret.

Vi er ikke kommet så langt i vårt prosjekt at vi kan fastsette dette, men det synes klart at styrken må ha vært 6 eller sterkere og senteret må ha vært noe sted mellom Lillehammer, Hamar og Elverum.

Mennesker opplevde skjelvet

Det er også fantasieggende å tenke på at det bodde folk her. For omkring 6 000 år siden ble jordbruket for alvor etablert i Norge.

Et kraftig jordskjelv med tilhørende katastrofale skred må ha blitt oppfattet som ragnarokk av forfedrene våre. Kanskje det finnes begravde steinalderboplasser under skredmassene?

Vi ønsker å løse gåten

Vi har startet et felles prosjekt mellom NGU og UiB, men foreløpig har vi ikke bevilgninger til store undersøkelser.

Det første som må gjøres er å grave gjennom avsetninger og bore myrer og innsjøer for å få organisk materiale til radiokarbondateringer og for å rekonstruere hendelsesforløpene.

Da kan vi finne alderen på ikke bare ett av skredene, men på mange, og derved avgjøre om de var samtidige og skyldes et eneste kraftig jordskjelv eller om det har vært flere.

Noe av det viktigste for å avgjøre risiko for store jordskjelv er nemlig jordskjelvhistorikken i et område; har det vært flere perioder med skjelv så er sannsynligheten for gjentagelse selvsagt mye større enn om det er snakk om en engangshendelse.


Deler av forskningen ble først publisert her. Referanse:
Norwegian Journal of Geology: The timing of deglaciation and sequence of pioneer vegetation at Ringsaker, eastern Norway – and an earthquake-triggered landslide. Jan Mangerud m.fl.
https://njg.geologi.no/vol-91-100/details/1/2181-2181
DOI: https://dx.doi.org/10.17850/njg98-3-03

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110712s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: