Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Natt til 15. oktober ble et lite skred utløst i Longyearbyen som følge av kraftig nedbør. Opptil 5 000 m3 masser ble flyttet under hendelsen.


530x397 Skred og debris flowBildet viser skredløpet og massestrømmen ved Longyearbyen kirkegård 15. oktober. Foto: UNIS rapport 18. oktober

Se video nederst i artikkelen.

Natt til lørdag 15. oktober ble et lite skred utløst langs den vestlige dalsiden i Longyearbyen. Ingen mennesker eller infrastruktur skal ha blitt skadet som følge av hendelsen, men veien på vestsiden i dalen ble dekket av massene. Den ble ryddet kort tid etter. 

Skredet kan ha blitt utløst som følge av en kombinasjon av en mild høst og perioder med mye nedbør. Det øverste jordlaget, som normalt er fryst i midten av oktober, var i år ikke det.

Nedbøren i Longyearbyen lå noe over normalen i august og september, mens det 14. til 15. oktober ble registrert henholdsvis ca. 18 mm nedbør (Longyearbyen lufthavn), 42 mm (Isfjord Radio) og 13 og 14 mm (UNIS).

530x360 MeteorologiGrafen viser meteorologiske data frem til skredhendelsen 15. oktober. På dette tidspunktet var temperaturen i bakken høyere enn normalt, og høye nedbørsmengder ble registrert. Illustrasjon: UNIS rapport 18. oktober/met.no/UNIS meteorologisk stasjon

Fersk rapport fra UNIS

 

En rapport datert 18. oktober gir en oversikt og faglig innsikt i massebevegelsene i Longyearbyen natt til 15. oktober.

 

Rapporten er produsert av følgende UNIS-ansatte:
Hanne H. Christiansen
Wesley Farnsworth
Graham L. Gilbert
Holt Hancock
Ole Humlum
Brendan O`Neill
Alexander Prokop
Sarah M. Strand

Fra skred til massestrøm

Skredet, som fant sted ovenfor Longyearbyen kirkegård, førte betydelig mengder sedimenter nedover dalsiden til tre individuelle avsetningsområder. Den siste og nederste skredavsetningen nådde ca. 50 meter fra veien på vestsiden av dalen og 10 – 15 meter fra kirkegården.

Fra skredløpet startet så en massestrøm (debris flow). En massestrøm er en flytende masse som består av en blanding av leire, silt, sand, blokker og opptil 60 prosent vann. Strømhastigheten øker med vannmengden.

I dette tilfellet var strømmen en grus-/stein-strøm der mer enn halvparten av kornene er større enn sandkorn.

Massestrømmen krysset veien og beveget seg til elvesystemet nederst i dalen. På morgenen 15. oktober var strømmen fortsatt aktiv, og blokker på opptil 25 cm i diameter ble observert i bevegelse.

Ca. klokken 13.00 samme dag hadde bevegelsen stanset, og masseviften som dekket veien hadde begynt å fryse.

Tidlige målinger ga verdifull informasjon

530x397 Prokop skanningFørsteamanuensis Alexander Prokop gjør laserskanninger av dalsidene ved Longyearbyen 18. oktober. Foto: Holt Hancock

Fredag ettermiddag 14. oktober sendte lokalstyret i Longyearbyen en forespørsel til UNIS om å lage en rapport om mulige massebevegelser. Bakgrunnen var at NVE og Meteorologisk institutt hadde sendt ut et OBS-varsel på grunn av de høye forestående nedbørsmengdene.

En gruppe geomorfologer ved Institutt for arktisk geologi valgte derfor å plassere ut nedbørsmålere i og utenfor Longyearbyendalen, samt å gjøre observasjoner av eventuelle massebevegelser i perioden fredag 14. oktober til søndag 16. oktober.

Da dagslyset forsvant fredag ettermiddag, hadde ingen av hendelsene forkommet.

Men allerede én måned tidligere, 16. september, hadde UNIS gjort laserskanninger av enkelte av dalsidene i Longyearbyen. Disse målingene ble gjort som en del av UNIS’ arbeid på geofareanalyse (snøskred, steinskred og steinsprang).

Laserskanningene ble repetert 18. oktober, og ved å sammenlikne de to målingene kunne forskerne beregne størrelsen og omfanget av massebevegelsene.

5 000 m3 masser

Resultatet viser at et område på 23 000 m2 ble dekket av massestrømmen ved Longyearbyen kirkegård. Totalt ble 5 000 m3 masser satt i bevegelse.

Skred- og massestrømavsetningene har en tykkelse på opp mot fem meter, og erosjonen i områdene i fjellsiden er på to til tre meter.

530x756 volumOverflatemodellen viser erosjon (blå farger) og avsetning (røde farger) som følge av hendelsene i Longyearbyen. Skredviftene har en tykkelse på opptil fem meter, og erosjonen har vært på to til tre meter. Illustrasjon: UNIS rapport 18. oktober

Ønsker bedre varslinger i fremtiden

I rapporten trekker forskerne frem flere steg som kan gi bedre oversikt og varslinger i fremtiden. Blant annet ønsker de at UNIS får sin egen laserskanner. Laserskanneren som i dag benyttes er utleiebasert.

Laserskanneren kan benyttes for å kvantifisere snødybder og – akkumulasjoner og massebevegelser på jevnlig basis.

Videre ønsker forskerne å kunne gjøre faste nedbørsmålinger i høyder som har påvirkning for potensielle massebevegelser og snøskred.

Dagens nedbørsmålere ligger nært havnivået og gir ikke tilfredsstillende meteorologisk informasjon fra høyereliggende områder. I tillegg mener de en oppløsning på én måling hver tolvte time ikke er godt nok.

Se video av massestrømmen her:

Video: Ole Humlum

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: