Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Ny forsking indikerer at flere meteoritter slo ned på Jorda for om lag 790 000 år siden. Sporene etter nedslagene er funnet på flere kontinenter.


530x353 tektittTektitter fra Australia. Disse glassperlene har blitt dannet når smeltede bergarter har blitt slynget opp i lufta og størknet før de traff bakken. Foto: Institute of Earth Sciences, Heidelberg University

Tyske og australske forskere mener flere kosmiske nedslag fant sted over store deler av Jorda for ca. 790 000 år siden.

Hypotesen er basert på funn av såkalte tektitter, glassperler dannet ved størkning av smeltet stein.

Forskerne publiserte nylig funnene i tidsskriftet Geochimica et Cosmochimica Acta.

Tektitter dannes ved at meteoritter treffer jordoverflaten og skaper friksjon som smelter bergartene. Små «perler» av smeltet glass blir så kastet opptil flere hundre kilometer av gårde, og størkner på veien.

Ved å datere kjente tektittforekomster fra Asia, Australia, Canada og Mellom-Amerika, kunne forskerne slå fast at nedslagene trolig må ha skjedd til samme tid.

Trolig har tektittene som er funnet i Asia og Australia blitt dannet av det samme nedslaget, og forskerne har beregnet boliden som traff Jorda til å ha målt ca. én kilometer i diameter.

Til sammenlikning var objektet som dannet Ritlandkrateret i Rogaland ca. 100 meter i diameter. Asterioden som dannet Vredefortkrateret i Sør-Afrika, verdens største kjente krater, var fem – ti kilometer i diameter.

Forskerne spekulerer også på om tektittene fra Canada har sin kilde i et nedslag i Asia. Det betyr i så fall at de har blitt sendt 9 000 kilometer gjennom lufta som følge av hendelsen.

Tektittene som ble funnet i Mellom-Amerika viste seg å ha en annen kjemisk signatur enn tektittene i Asia, Australia og Canada. Det tyder på at det var en annen meteoritt som stod bak dette nedslaget.

Dateringer viser at det ble dannet for 777 000 år siden, med et usikkerhetsintervall på 16 000 år. Dermed kan nedslaget ha skjedd samtidig som nedslaget i Asia/Australia (790 000 år siden).

Forskerne peker også på et tredje nedslag som de mener kan ha sammenheng med de to andre hendelsene, nemlig Darwin-krateret på Tasmania, som også skal ha blitt dannet til omtrent samme tid.

Ifølge forskerne skal nedslagene ha gitt store konsekvenser. Lokalt skal de ha skapt jordskjelv og branner hundrevis av kilometere rundt kratrene. Om noen meteoritter slo ned i havet, skal det ha ført til flere hundre meter høye tsunamibølger.

På globalt nivå ble støv og gasser skutt opp i atmosfæren og blokkerte sollyset og reduserte overflatetemperaturene.

Les forskningsartikkelen i Geochimica et Cosmochimica Acta her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: