Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Vinnerne av vår formidlingskonkurranse har bidratt til tryggere, rimeligere og mer miljøvennlig håndtering av Oslos farligste bergart.


530x376 NGIErlend Sørmo, Asgeir Kydland Lysdahl og Erik Endre har bidratt til tryggere og mer effektiv håndtering av leirskifre. 13. juni ble deres artikkel om temaet kåret til vinner av vår formidlingskonkurranse. Foto: Ronny Setså

- Dette var svært hyggelig, samstemmer de tre NGI-kollegene Asgeir Kydland Lysdahl, Erlend Sørmo og Erik Endre.

13. juni ble de kåret til vinnere av vår formidlingskonkurranse med bidraget om den skadelige alunskiferen og hvordan ny forskning kan sikre bedre håndtering av den syredannende bergarten.

Nå skal artikkelen deres publiseres i Aftenposten Viten.

Fortell kort om dere selv.

Asgeir Kydland Lysdahl:

Jeg har studert fysikk ved NTNU og begynte ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2013.

Mine interesser er anvendte metoder for geofysisk kartlegging, og jeg jobber blant annet med datainnsamling i felt og programvare og tolkning av geofysiske data.

Erlend Sørmo:

Jeg er utdannet kjemiker ved Universitetet i Oslo (UiO), og de to siste årene har jeg jobbet ved NGI med blant annet problematikken rundt alunskiferen. Fokuset mitt er syredannelse, reaksjonskjemi og hvordan sur avrenning kan gi spredning av tungmetaller.

Men ved NGI jobber jeg med et bredt spekter av prosjekter knyttet til forurensning, blant annet ved havneområder, forurenset jord og utfordringer knyttet til radon.

Erik Endre:

Jeg er utdannet berggrunnsgeolog ved UiO og har de siste årene jobbet med geotekniske problemstillinger rundt skader på bygningsmasser i Oslo sentrum.

Jeg er opphavsmannen til metodikken som går ut på å identifisere bergarter gjennom såkalte trekantdiagram som også er vanlig innen geologi, men nå overført til bygg – og anleggsbransjen.

Metodikken sikrer en objektiv vurdering av leirskifre ved å se på de relative forholdene mellom geokjemiske bestanddeler slik at en kan frigjøre seg fra fortynningseffekter og subjektive betrakninger.

Mange av metodene vi bruker innenfor dette området i dag har blitt til takket være et tett samarbeid med blant andre paleontolog Fredrik Bockelie. Han har en unik kunnskap om bergartene lokalt i Oslo, mens jeg søker å finne praktiske løsninger for bransjen.

Hva kan komme ut av bedre identifisering av leirskifre i berggrunnen?

Sørmo:

Vi kan unngå at deponier for farlig avfall fylles opp for fort ved å skille mellom for eksempel ufarlig leirskifer og alunskiferen.

Overskuddsmassen kan i større grad nyttiggjøres som fyllmasse eller rett og slett bli liggende. Vi kan altså både unngå kostnader knyttet til deponi, så vel som transportkostnader.

Endre:

Bransjen får et mer realistisk forhold til alunskifer som det tidligere har vært et skremselsbilde rundt. Kort oppsummert har arbeidet vårt bidratt til sikre løsninger som ikke alltid krever de dyreste tiltakene.

Hva opplever dere som den største utfordringen i dag når det kommer til alunskifer?

Endre:

Å sørge for at ting blir gjort rett.

Vi sitter med god kunnskap om alunskifer og hvordan den kan håndteres. Utfordringen er å spre kunnskapen og bidra til at de beste løsningene blir tatt i bruk for å unngå unødvendige kostnader og unødvendig miljørisiko.

Sørmo:

Det har vært store kunnskapshull i bransjen, men nå har de begynt å få øynene opp for hvordan leirskifer best kan identifiseres og håndteres.

Et annet viktig poeng er at det går an å gjøre mer i planleggingsfasen. Hvorfor ta ut store mengder alunskifer om det kan unngås?

Ved å få en forståelse for lokalgeologien og utbredelsen av alunskifer før en begynner å grave, kan det gjøres store besparelser.

Hva skal dere gjøre fremover?

Sørmo:

Det vil alltid være kunnskapshull å dekke, og vi driver fortsatt forskning knyttet til alunskiferproblematikken, blant annet på kjemiske reaksjoner og videreutvikling av de geofysiske målemetodene.

Lysdahl:

Vi jobber på en unik måte ved NGI der vi kombinerer praktiske konsulentoppdrag med forskning. Målet er læringsutbytte samtidig som vi gjennomfører kommersielle oppdrag.


Vil du lære mer om alunskiferen og hvordan ny forskning bidrar til bedre håndtering av den skadelige bergarten, les vinnerbidraget til Lysdahl, Sørmo og Endre her:

Alunskifer er bergartenes sorte får

Les jurybegrunnelsen her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: