Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Feltobservasjoner av gull, sølv, kobber, sink og nikkel gir tro på at det kan finnes drivverdige forekomster i Hattfjelldal kommune i Nordland.


530x427 Terje Bjerkgård1Geolog Terje Bjerkgård i NGU har tro på at det kan finnes hittil uoppdagede mineralforekomster i Hattfjelldal. Foto: Gudmund Løvø / NGU

- Dette er et spennende område som er lite undersøkt. Vi har funnet flere indikasjoner på at det kan finnes forekomster av både kobber, sink, nikkel og bly, så vel som gull og sølv, forteller Terje Bjerkgård, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Området det dreier seg om er den nordlige delen av Hattfjelldal kommune som ligger langs svenskegrensen øst for Mosjøen.

I fjor høst har NGU gjort geologiske og geofysiske undersøkelser med en gruppe bestående av hele åtte geologer.

- Området vi har fokusert på har stort sett kun blitt kartlagt i skala 1:250 000, og kun i mindre grad blitt undersøkt siden slutten av 80-tallet, forklarer Bjerkgård.

Berggrunnen består primært av skyvedekker tilhørende den kaledonske fjellkjeden. Skyvedekkene er gammel havbunnsskorpe som ble skjøvet inn over Skandinavia i silur og devon.

- Alderen på bergartene er ca. 480 – 500 millioner år og består av øybuevulkanitter, mantelbergarter og sedimentære bergarter. Ved Krutfjellet finner vi også en gabbrointrusjon som inneholder nikkel, utdyper Bjerkgård.

I området NGU-forskerne har studert er det Köli-skyvedekket som dominerer.

I godt selskap

530x509 kart kobberprovinsKöli-skyvedekket er vertskap for en rekke kobberforekomster i Sverige. Den røde linjen markerer området som NGU nå undersøker. Den grå linjen viser riksgrensen. Illustrasjon: Terje Bjerkgård / NGU

- Det som skapte interesse fra vår side er at vi også finner Köli-skyvedekket på svensk side av grensen, og her er det påvist en rekke mindre kobberforekomster. Ikke minst er den store Rönnbacken nikkelforekomst en del av dette «nabolaget», utdyper Bjerkgård.

Bjerkgård forteller at svenskene har beskrevet Kölibergartene som svært prospektive med hensyn på å finne flere forekomster.

På norsk side gir Bleikvassli gruver, som kun ligger noen mil unna, også en god indikasjon på at området holder et stort potensial.

I 2010 hadde det australske gruveselskapet Scandinavian Resources mutinger i området, og de boret noen hull samme år.

- De fant mineraliseringer, men ikke noen drivverdig forekomster, og trakk seg ut kort tid etter, informerer Bjerkgård.

Men det finnes fortsatt kommersiell interesse for området. Norske MetPro AS sitter på mutinger i dag, og Bjerkgård opplyser at de nylig har fått tilgang på ferske geofysiske data fra NGU.

Ekstreme gehalter i flyttblokker

- Under den geologiske kartleggingen observerte vi interessante mineraliseringer i flere områder. Det er snakk om både gull, sølv, sink, bly, nikkel og kobber, sier Bjerkgård.

De kanskje mest interessante funnene så langt er noen flyttblokker som står langs stranda ved Røssvatnet.

- Disse inneholder opp mot 50 prosent sink, 6 prosent bly og over 300 gram per tonn sølv – dette er rett og slett ekstreme gehalter, fremholder Bjerkgård.

530x281 LagrekkerLangs elva mellom Krutvatn og Røssvatnet ligger det noen prospektive lagpakker bestående av vulkanske bergarter med lengde på opptil en kilometer. Prøvetaking viser at disse inneholder opptil 18 prosent sink, 9,5 prosent bly, 550 gram per tonn sølv og 3,8 gram per tonn gull. Foto: Terje Bjerkgård

Spørsmålet er hvor disse blokkene kommer fra. Trolig har de blitt fraktet av isen under siste istid. Bjerkgård mener de kan komme fra Krutvatn, hvor det også er observert interessante mineraliseringer i berggrunnen.

Til syvende og sist kan det være de geofysiske dataene som kan fortelle hvor de virkelig store forekomstene kan ligger.

- De magnetiske dataene forteller oss at det kan være mye mer under bakken enn vi ser på overflaten. Vi ser noen interessante mønstre og store underjordiske kropper som jeg er veldig spent på hva består av, avslutter Terje Bjerkgård.

NGU vil fortsette kartleggingsarbeidet og tolkning av data fra Hattfjelldal de neste to årene.

Kartleggingen er en del av prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN). Prosjektet startet i 2011 og er finansiert med ekstrabevilgninger på 25 millioner kroner per år over statsbudsjettet for en fireårsperiode. Regjeringen ønsker nå å forlenge denne satsingen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: