Torsdag 18.1.2018 - Uke 03

logo

Samarbeidspartnere

Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har kommet til Norge, og gir norske forskningsmiljøer økt kapasitet til å drive forskning i polare, isdekkede områder.


530x334 Kronprins Haakon eksternNorges eneste forskningsisbryter har kommet til Norge. Foto: Kjartan Mæstad / uit.no

Etter flere tiår med planlegging og en prislapp på om lag 1,5 milliarder kroner, kom det isgående forskningsskipet Kronprins Haakon til Bergen i romjulen.

Kronprins Haakon er Norges eneste forskningsisbryter noe som tillater mer forskning i polare, isdekkede områder.

Norsk Polarinstitutt er eier, Havforskningsinstituttet vil stå for driften, og største bruker vil bli UiT – Norges arktiske universitet. Det kan blant annet komme Institutt for geovitenskap ved UiT til gode.

- Kronprins Haakon gjør at vi kan komme oss lenger inn i isen, vi kan bore dypere ned i havbunnen og vi kan se lenger tilbake i tid, forteller instituttleder Matthias Forwick.

- Vi har i lang tid hatt en meget god forsknings- og undervisningsplattform med fartøyet Helmer Hanssen, men Kronprins Haakon gir oss flere og større muligheter.

530x391 ForwickInstituttleder Matthias Forwick ser frem til kommende tokt med det nye skipet. Foto: Ronny Setså

Skipet er spekket med teknologisk utstyr beregnet for blant annet geologer, biologer og oseanografer.

Et multistråle ekkolodd tillater kartlegging av havbunnen ned til 7 000 meters dyp. Et eget fjernstyrt, ubemannet fartøy (Ægir ROV) gjør at forskere kan undersøke havbunnen på opptil 6 000 meters dybde, samt under isen.

- Spesifikt kan vi nå gjøre flere tokt mer sentralt i Polhavet og i Antarktis. Også forskning langs kysten og i fjordene på Nordøst-Grønland kan bli aktuelt, fortsetter Forwick.

Skipet er utstyrt for å gjennomføre de fleste typer geologiske og geofysiske undersøkelser. I tillegg er det lagt til rette for å installere ekstra boreutstyr.

- Dette inkluderer boreanretningen MeBo som er utviklet av det tyske forskningsinstituttet MARUM.

MeBo er en unik borerigg som kan plasseres på havbunnen. Det resulterer i enklere og mer kostnadseffektiv innsamling av lange kjerneprøver (opp til 70 meter) ned i havbunnen. Den er operativ på dybder ned til 2 000 meter.

- Tilgangen til et isgående forskningsfartøy med mye utstyr vil også gjøre oss mer attraktive som samarbeidspartner, både nasjonalt og internasjonalt.

Ifølge Forwick vil kommende samarbeidstokt gjøre at Kronprins Haakon kan komme alle geofaglige forskningsmiljøer i Norge til gode.

Et av de første toktene Kronprins Haakon skal legge ut på, blir i regi av Arven etter Nansen.

Arven etter Nansen er et tverrfaglig prosjekt som skal gi bedre forståelse av det arktiske klima- og økosystemet og hvilke endringer som foregår. Også forskere ved Institutt for geovitenskap vil delta på dette toktet, inkludert instituttlederen selv.

Det er også planlagt at skipet skal til Antarktis vinteren 2018/2019.

Les mer om Kronprins Haakon her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: