Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

To nye CCS-prosjekter i drift

onsdag, 11 november 2015

Svein Eggen

I 2015 har det kommet to nye karbonhåndteringsprosjekter i drift i Canada og Saudi-Arabia, og flere prosjekter er på trappene. Svein Eggen blogger.

530x262 ShellIllustrasjon: Shell

Shell åpnet sist uke QUEST CCS-prosjektet i Canada.

Prosjektet innebærer fangst og lagring av ca. én million tonn CO2 fra et prosessanlegg for tungolje i Alberta i Canada.

Ca. 1/3 av den CO2 som dette anlegget slipper ut, fanges og transporteres i en 65 kilometer lang rørledning før det injiseres i kambriske sandsteiner på ca. to kilometers dyp.

Prosjektet har kommet i stand som et samarbeid mellom Shell med partnere og canadiske myndigheter som har bidratt økonomisk med 860 millioner CAD$, samt myndighetsstøtte gjennom et regulatorisk arrangement som har gjort prosjektet gjennomførbart.

Shell og canadiske myndigheter har en åpenbar felles interesse i dette prosjektet ved å gjøre den sterkt kritiserte tungoljevirksomheten mer «CO2-vennlig».

Canadiske myndigheter har i et forsøk på å legge til rette for karbonhåndtering (CCS) investert i en 240 kilometer lang rørledning for å bringe CO2 fra industriområdene ned til lager og oljefelt sentralt i Alberta.  

Kapasitetsmessig har det i 2015 kommet to nye CCS-prosjekter i drift: Quest og Uthmaniyah prosjektet i Saudi Arabia. Sistnevnte er et CO2-EOR-prosjekt.

Flere anlegg er under bygging og prognoser for årene fremover innebærer at det i 2016 og 2017 vil komme ytterligere syv nye anlegg i drift.

Dette medfører at det i løpet av 2017 vil være 22 storskala CCS-prosjekter i drift på verdensbasis. Til sammen vil disse lagre ca. 40 millioner tonn CO2 per år.

Utover dette er ytterligere 11 prosjekter på et sent planleggingsstadium - det vil si at de vil stå overfor investeringsbeslutning i løpet av de nærmeste årene.

Prosjekter på denne lista er blant annet Shells Peterhead-prosjekt der CO2 skal fanges fra gasskraftverket på Peterhead og lagres i Goldeneye-feltet.

Britiske myndigheter har allokert én million £ til et første prosjekt, men vurderer nå også å introdusere en subsidieordning for å gjøre ytterligere CCS-prosjekter interessante for industrien.

Klimatoppmøtet i Paris starter i desember. Forut for dette har 156 land lansert frivillige kuttplaner for sine CO2-utslipp frem mot 2030.

FNs klimapanels kommentar til de «planlagte» kuttene er at de inneholder omtrent halvparten av det som er nødvendig. De bringer verden fra en utslippsbane som medfører fire til fem grader °C temperaturøkning til en som peker mot ca. tre grader.

Den altoverveide del av disse kuttene kommer fra planlagt introduksjon av fornybar energi, energieffektivisering, kutt innen transportsektor, med andre ord mye av det samme som Norge har lagt til grunn for sin 40 prosent kuttplan.  

Alle land har lansert frivillige kutt basert på tiltak som koster minst mulig og som berører industriens konkurranseevne i minst mulig grad.

For å dekke inn CO2-kuttene som gjenstår, må man til med mer krevende og kostbare tiltak. IEA har beregnet at det vil bli 40 prosent dyrere å gjøre dette uten CCS.

… og som et bakteppe for alt dette annonserte det britiske Met-office her om dagen at en ny milepæl er nådd ved at verdens gjennomsnittstemperatur nå har rundet + 1 °C over «preindustrielt nivå».

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (4)

  • Halfdan Carstens

    Halfdan Carstens

    11 November 2015 at 10:10 |
    Jeg savner informasjon om hvor mange av de 22 storskala prosjektene som er rene lagringsprosjekter og hvor mange som er rene EOR-prosjekter, og om det er noen som har dobbelt funksjon.

    Svar

    • svein eggen

      svein eggen

      23 November 2015 at 07:54 |
      Et flertall av de ccs prosjekter som er i drift og som vil komme i drift i de nærmeste år lagrer sin co2 i forbindelse med CO2-eor. I fravær av en pris på co2 utslipp så bidrar dette noe til forretningsmodellen for prosjektene. Tror jeg har skrevet om dette i et tidliger blogg innlegg.
      full oversikt over prosjekter http://www.globalccsinstitute.com/projects/large-scale-ccs-projects

      Svar

  • arne forsberg

    arne forsberg

    12 November 2015 at 09:50 |
    Jeg lurer på hvordan problemet med metanogene bakterier i reservoirene håndteres? Som kjent omvandler disse bl.a. CO2 til metan - som har en høyere diffusjons evne og er en (5 ganger) mer potent klimagass.

    Svar

  • svein eggen

    svein eggen

    23 November 2015 at 07:59 |
    Er ikke kjent med om dette faktisk er et problem som noen har erfart. Heller ikke en problemstilling som pt blir løftet frem som en risikofaktor iforb med co2 lagring.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: