Mandag 26.6.2017 - Uke 26

logo

The demise of oil

fredag, 09 juni 2017

Svein Eggen

Avviket mellom oljeindustriens prognoser og fremvoksende trender innen fremtidig oljeetterspørsel er betydelig. Hvor mye olje trenger egentlig verden i 2040, spør Svein Eggen.

530x308 fig1Global etterspørsel etter olje i fat per dag. Illustrasjon: Bloomberg

Bloomberg trekker i en artikkel den 31. mai frem noen scenarier for oljeindustrien som sikkert er diskutable, men som definitivt bør vies noe ettertanke.

Det grunnleggende problemet de peker på er det misforhold som eksisterer mellom de prognoser som oljeindustrien og Det internasjonale energibyrået (IEA) baserer seg på, og det som ligger mer eller mindre implisitt i de trender vi ser innen omlegging av energiområdet.

IEA har i en årrekke vist at de ikke er i stand til å fange opp slike signaler fullt ut og har systematisk undervurdert veksten i fornybar energi, spesielt solenergi.

Oljeindustrien (OPEC, Exxon og BP) på sin side ser for seg en jevn vekst i forbruket av olje frem mot 2040, mer som en ekstrapolering av den utvikling vi har sett hittil. IEA er litt mer forsiktig i sine vekstprognoser, men tror allikevel på en jevn vekst.

Forfatteren av artikkelen peker på at prognosemakere sjeldent er i stand til å fange opp effekten av «kvantesprang» i teknologi.

Vi er selv vitne til dette, blant annet i det tilnærmet eksponentielle fallet i kostnader som gjør at solenergi i dag kan konkurrere med kullkraft på pris. Forfatteren peker på noen trender som vil kunne påvirke etterspørselen, i verste (beste?) fall som vist på figuren øverst. 

Den første trenden er effektivisering.

Myndigheter er opptatt av miljø og klima og skyver spesielt transportsektoren mot lavere forbruk og utslipp. Den viktigste driveren for dette er utslipp av partikler som sot og NOx som gjør luften farlig å puste inn.

Utslippsjuks med dieselmotorer bidrar til at slike endringer får ytterligere legitimitet og skyter fart. Energieffektivisering drives for øvrig av ren lønnsomhet, og er det samme som får oss til å kjøpe biler med lavt drivstofforbruk. Teknologisprang gjør at både biler, fly og båter kan ta ut store forbedringer.

Dette kan gi store kutt i etterspørsel etter olje. Endringene i transportsektoren er kanskje de som har størst betydning for oljeetterspørselen, det er tross alt dit 60 prosent av all oljen går.

Den andre trenden er elektrifisering.

Elbiler vokser ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Alle bilmerker har snart et elbiltilbud og rekkevidden økes jevnt og trutt slik at det snart ikke er noen argumenter for å kjøre bensin- og dieselbiler.

Elbil er dessuten blitt «coolt» og vil på sikt bli billigere både i innkjøp og drift enn fossilbiler. BPs sjefsøkonom antyder en 400 ganger økning i antall elbiler innen 2035. Dette utgjør et fretrekk i oljeetterspørselen tilsvarende 5,2 millioner fat per dag. Her er det land som Kina og India som leder an.

Den neste trenden er «fuel switching», det vil si overgang fra olje til gass, hydrogen, biodrivstoff, men også å erstatte fossilbaserte materialer (som plast) med biobaserte.

I ytterste konsekvens kan dette gi besparelser på opp mot 13 millioner fat olje per dag i 2040.

Legger man alt dette sammen, trenger vi ikke mye olje i 2040.

Det viktigste her er ikke om den ene prognosen er mer riktig enn den andre, men avviket mellom dem.

Dette avviket får meg til å minnes den erfaring som professor Utterback ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har formulert, omtrent som følger: «ingen bransjer eller næringer har vært i stand til å forutsi sin egen undergang».

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (4)

  • Sivert Sæterbø

    Sivert Sæterbø

    12 June 2017 at 15:02 |
    Så lenge andelen fornybar energi er ca det samme i 2017 som i 1970, er det ikke det helt store reinestykket som må til for å komme frem til at behovet for fossil energi i 2040 vil øke betydelig. Og det fine er at all infrastruktur er der..

    Det er også langt mer miljøvennlig å utvikle fossilindustrien til renere og mer miljøvennlige produksjon foredling og forbrenning, enn å hele tiden starte og utvikle nye såkalte fornybare energigivere. Slike utviklingsprosesser er enormt miljøfiendtlige, kpstbarte og vil aldri kunne konkurrere med fossilindustrien annet enn oppe i hodet på folk som har politiske agendaer

    Et eneste lite hull ned til et oljefelt kan både i teori og praksis gi hele Norge all den energien vi trenger gjennom utviklet teknologi, utbygd teknologi sammen med et effektivt distribusjonsnett for tusener av produkter verden trenger fra fossilindustrien.

    Svar

  • svein eggen

    svein eggen

    15 June 2017 at 08:57 |
    som du sier andelen fornybar har endret seg lite - utfordringen nå er en tilnærmet eksponensiell økning i noen segmenter. men starter fra en svært liten % andel så det tar tid...
    mhp miljøfotavtrykk så er det som du antyder en hovedfokus på Co2 utslipp. en reell sammenligning må se på hele produksjonskjeden. Uavhengig av det må nok oljebransjen gjøre alt den kan for å "rydde opp" etter seg...

    Svar

  • Karl Johan Grimstad

    Karl Johan Grimstad

    15 June 2017 at 20:45 |
    Vindmølle parker er under nedbygging de lønner seg ikke, har for kort levtid. Uten betydelig støtte sier eierne at det ikke er aktuelt å fornye parkene.

    Svar

  • Sverre Kolberg (Carbomontanus)

    Sverre Kolberg (Carbomontanus)

    25 June 2017 at 20:28 |
    Den som lever får se, og det er vanskelig å spå og særlig om fremtiden, så mye er i alle fall sikkert.

    Vi var på sjøen forleden, ute på Bergholmen, og jeg er meget stolt av at i dag er fuelbudsjettet neglisjerbart. Rederiet vårt har i tiden 1963-70 vært oppe i en burk totaktbensin pr tur som kostet skjorta.

    Så kom havnevesenet fra Drøbak Båtforening i en aluminiums mega passbåt sikkert 27 fot og med en imponerende klump bak. Jeg spurte hva den drakk, det var 100 liter i timen bensin vel å merke. Som vil koste båtforeningen en meget drøy tusenlapp ekstra i timen.

    Han dro igjen og gav bånn trottel, den skvatt rett over fjorden på no time.

    Hastverk er lastverk sier jeg, og der er det mye å spare. Hva som koster er råkjøringen og harrykjøringen.

    Flammer eller sorte ormer ut av eksosrørene er ikke lenger moteriktig. Idag setter man sin ære i en ren eksos og minst mulig av den.

    Men selve båten, superbe maskinert aluminium, det koster jo litt men kan heldigvis resirkuleres og smeltes om. Da er det verre med et sammensurium av exotiske og særlig edle og høyraffinerte materialer, som man ikke får slakta igjen.

    Og man kan lese rett av båtbøljene og av hvor mye det også skvaler, om dette er saklig fueling og trottling.

    De store seilbåtene går meget pent i sjøen men folk gidder ikke seile så de putrer ofte på en minimal motor. Og åpenbart også bånn pinne for feil turtall, for de er svarte bak.

    Der har jeg regnet sirlig omhyggelig for gir og propell og det går nå pent for oss på minst mulig lyd ved hull speed og helt klar eksos.

    Diesel er nytt for meg og det tok tid å lære det. Det er elementær red / ox. De puster ikke inn mer luft enn turtallet drar inn og da må man heller ikke fuele mer enn det, men geare.

    Tungt lessa og feil gir i krabbefeltet eller for rask akselerasjon eller tau i propellen, det ryker svart. Likeså for høy Pitch på propellen, da køler det.

    Man ser av og til svære lørjer gå fra Aker Brygge og ut til Hankø. Det faktisk både bøljer og skvaler og brøler ille. Så selv om det er Diesel så må det da bruke en barrel i slanten?

    Jeg ville ikke hatt det slengt etter meg. Det er Harry.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

25


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: