Søndag 20.8.2017 - Uke 33

logo

Slik kan Paris-målene nås

onsdag, 05 april 2017

Svein Eggen

En ny forskningartikkel presenterer et veikart for hvordan vi kan nå togradersmålet. Tiltakene er lavere utslipp av CO2, null utslipp fra avskogning, samt negative utslipp i form av fangst og lagring.

530x258 fig1Illustrasjon: Rockström et al, 2017

I en artikkel i tidsskriftet Science presenterer Johan Rockström og medforfattere et veikart for hvordan verden kan innfri målsettingene som ble vedtatt i Paris-avtalen.

Grunnlaget for artikkelen er det store misforholdet mellom klimamål («godt under to grader») og de faktiske tiltak som verdens land har forpliktet seg til.

Målet om å ikke overskride en temperaturøkning på to grader er relativt abstrakt og fører ikke automatisk til handling. Det som kjennetegner situasjonen er at man skyver på vanskelige beslutninger og tiltak og «soler seg» i de enkle og populære tiltakene. 

"Alle" sier de støtter togradersmålet, men de fleste gjør for lite for at vi skal nå det.
Forfatterne har ut fra dette perspektivet gjort et forsøk på å konkretisere hva som må gjøres.

De legger inn som forutsetning at vi skal løse problemet uten bruk av såkalt «geoengineering», eller klimafiksing, som innebærer at man tar i bruk ulike tiltak for å forsøke å begrense solinnstråling (speil i verdensrommet, kunstige skyere med mer).

Tre hovedgrupper av tiltak må da på plass:

  • Globale CO2-utslipp må drastisk ned. Med en halvering hvert tiende år fremover kommer vi i mål.
  • Netto utslipp fra jordbruk av avskoging som må falle jevnt til null innen 2050.
  • Til slutt: Teknologi for å suge CO2 ut av atmosfæren må skaleres opp slik at vi innen 2050 effektivt tar ut 5 gigatonn (Gt) CO2 per år. Det er det dobbelte av det planter og trær tar ut i dag.

Å nå togradersmålet handler, sier forfatterne, om «mer enn å bygge vindmøller og solceller». Det trengs en dramatisk og rask dekarbonisering OG en revolusjon i matproduksjon OG en revolusjon i bærekraftutvikling OG en massiv satsing på teknologiutvikling OG oppskalering av nødvendig teknologi.

Veikartet de tegner følger tre stadier, se også figuren øverst;

2017 - 2020: Man skal planlegge og legge det politiske grunnlaget for den konkrete jobben som starter etter 2020.

2020 - 30: Her ser man for seg at en karbonprising i størrelsesorden 50$/tonn som gradvis øker, gjør at mange tiltak blir lønnsomme. Dette fører til utfasing av kullkraft og fossildrevne biler, først i rike land. Videre trengs en massiv utbygging av fornybar energi, fangst og lagring av CO2 (CCS) på de resterende utslipp og innføring av lavkarbonprosesser for stål, sement etc.  

I tillegg må man begynne arbeidet med å ta CO2 ut av atmosfæren, altså direkte CO2-fangst, men også bio-CCS.

2030 - 40: Flere av de rike landene må være karbonnøytrale. Bensinbiler er sjeldne, fly går på biobrensel. Videre er teknologi tilgjengelig slik at 1-2 Gt/år CO2 suges ut av atmosfæren.

2040 - 50: De fleste europeiske land er karbonnøytrale, og de fleste andre land begynner å nærme seg det samme målet. Elektrisitet kommer fra fornybar energi, gass med CCS og batterier tar seg av svingningene i elektrisitetsmarkedet.

Mot 2050 tar vi ut 5 Gt/år CO2 fra lufta. Man ser videre teknologisprang innen mange områder, noe som gjør at energihverdagen og vår materialbruk ser helt annerledes ut enn i dag.

Utopi?

Kanskje – men noe i retning av dette er vi faktisk nødt til å gjøre. Det handler om å erkjenne utfordringen, sette mål og å starte nå!

Jo mer det utsettes – desto verre blir oppgaven.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (4)

  • johan nome

    johan nome

    05 April 2017 at 10:08 |
    Vås! Fiktive løsninger på et fiktivt problem. CO2 har aldri vært og kommer neppe til å bli et problem for oss. Det er useriøst av "forskere" å gi inntrykk av at vi styrer jordklodens temperatur ved å øke eller redusere utslipp av en ubetydelig klimagass. Jeg begynner å bli oppriktig lei dette våset! Det eneste den lille økningen i CO2-innhold har gitt oss så langt er en grønnere planet, mer biomasse og bedre vilkår for matproduksjon!!!

    Svar

  • Karl Johan Grimstad

    Karl Johan Grimstad

    05 April 2017 at 13:20 |
    Et eksempel på at forfatteren ikke forstår makro økologien- det lar seg ikke gjøre å tappe atmosfæren for CO2 det bare etterfylles fra havet det er alltid balanse i hav og atmosfæren. bare nedgang i temperaturen kan kan ordne det.

    Svar

  • Karl Johan Grimstad

    Karl Johan Grimstad

    20 May 2017 at 09:14 |
    Nei jeg tror ikke det Kolberg, har vi ikke diskutert dette før du og jeg? systemet en nok mer komplisert som så. For det første det er ikke enkel å komme frem til gjennom snittlig frigjøring fra havet fordi temperaturen varierer fra 30 til 0 grader både i tid og rom. men utvilsomt noe kommer fra havet.

    Svar

  • Karl Johan Grimstad

    Karl Johan Grimstad

    20 May 2017 at 09:20 |
    Den alternative forklaringen so klimaforskerne ikke forstår Levetiden til CO2 er ca 5 år, 1/5 blir skiftet ut årlig, antropogent såvel naturlig går med i kretsløpet, Noe forsvinner i havdypet via biologisk pumping og noe uorganisk karbon. noe går med til å nøytralisere for karbonsyren og holde ph balansen, noe bygges i koraller.noe ender som jordsmonn. og så er kretsløpet sluttet. Temperaturen stiger da blir det liv og røre av de vekselvarme organismene i jordsmonnet som er driveren til dette 5årige karbonkretsløpet. så øker innholdet av CO2 i atmosfæren som en respons på åndingen, fotosyntesen øker

    som følge mer næring og CO2 som frigjøres. Mer næring og CO2 gjør det også mulig for flere til å vokse opp,resultat mer ånding og mer i atmosfæren. Absolutt alle er avhengi av næringen og CO2en fra jordsmonnet jo flere som ånder jo mere sirkuleres i atmosfæren. Vi har observert en ca 30 % grønnere verden,alså 30%mer ånding menneskene har økt sin populasjon med ca. 5 miliarder siden industrirevelusonen 5miliarder mer ånding. alså veksten vi ser i atmosfæren. Dette er de grunnleggende mekanismene i makroøkologien. klimaforskerene som i hovudsak er fysikere ser stort sett bare på fysikken. og tar utgangspungt i et statisk systen og har bestemt at CO2 er driveren til klima og forstår ikke responsen i økosystenet på økt varme og tror derfor at veksren av CO2 vi ser i atmofærenskyldes fosilbrensel. SÅ går temperaturen ned figjøringe av næring og CO2 går ned, det biologiske mangfoldet sulter. Dette vil snart vise seg når AMO og PDO blir negative.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: