Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Prokrastinering

mandag, 02 desember 2013

Svein Eggen

Innsatsen som gjøres i dag for å få ned utslippene av CO2 monner ikke. De viktigste tiltakene blir hele tiden skjøvet foran oss, mener Svein Eggen.

530x374 prokrast

...er ikke en skrivefeil, men navnet på noe vi (mer eller mindre bevisst) alle er flinke til, nemlig kunsten å utsette viktige gjøremål ved å fylle dagen med mange små og store mindre viktige gjøremål.

Dette er ikke en ny vane. Begrepet “akrasia” ble lansert helt tilbake i antikken for å beskrive mysteriet om hvorfor vi velger å gjøre noe helt annet enn det som er mest gunstig for oss.

Jeg tror mange kjenner seg igjen i nettopp dette. Vi har oftest et veldig klart bilde av hva vi burde gjøre, og vi skriver lange aksjonslister der de viktigste står øverst og de mindre viktige følger nedover.

Ofte faller vi så for fristelsen til å gjøre alle de små tingene først: en epost som skal besvares, en telefon, et møte, en samtale – for liksom å rydde dem unna før man går løs på de store krevende oppgavene. Og plutselig er dagen over.

På privaten går dette gjerne bra. Man har gjerne en sjef eller en kone som holder oss i ørene og minner om de uløste oppdragene, og vi får dem gjort etter hvert.

Problemer oppstår når denne sporten når opp på konsern- og statsledernivå. Hvem holder dem i ørene? Vi ser mye god prokrastinering innen klima- og energipolitikken.

Det store oppdraget er å kunne levere verden en temperaturøkning som er begrenset til 2 grader celsius. Alt over dette vil gjøre ubotelig skade på menneskeheten og livet på jorda.

For å nå dette målet har overnasjonale organ som IEA, FN, samt nasjoner og grupper av nasjoner satt opp ambisjoner, delmål og utarbeidet handlingsplaner. Så langt er alt vel og bra, men så begynner prokrastineringen...

Politikerne tenderer til å vedta og gjennomføre tiltak som ikke koster for mye, som ikke skader nasjonens interesser, slik som landets industri, økonomi og utnyttelse av egne ressurser. De velger ofte tiltak som er populære blant velgerne (eller de minst upopulære) eller som får de mest aktive lobbyistene til å holde fred.

De mer krevende tiltakene skyver man foran seg med ulike begrunnelser. På denne måten gjør man tross alt ganske mye (i alle fall får man det til å fremstå slik). Problemet er at det ikke monner fordi man aldri klarer å ta tak i de store sakene.

IEA viser i sin World Energy Outlook 2013 at CO2-utslippene stiger jevnt og trutt til tross for at verden aldri har gjort så mye innen fornybar energi som de siste år. De enkelte land slår seg på brystet og skryter av egne tiltak.

Den mer ubehagelige sannheten er at om man legger sammen alle de tiltak som verdens ledere har bestemt (men ikke nødvendigvis gjennomført) så ender man opp på det som IEA kaller “New Policy”-scenariet som medfører ca. 4 grader temperaturøkning.

Dette er oversatt til folkelig mål oppskriften på en katastrofe. Store deler av de mest befolkede områder på jorden blir ubeboelige – beboelig blir det i det som i dag er Arktis.

De virkelig krevende tiltak som må til for å realisere 2-gradersmålet har IEA pekt på i en årrekke.  Mange av disse unnlater man å ta tak i, eller de skyves ut i tid.

Selvsagt gjøres det mye, man kan hevde at overgang fra kull til gass gir store gevinster for klima samt at Tysklands «Energiewende» med over 20 prosent fornybart viser at verden er på rett vei. Men som sagt – det monner ikke.

World Energy Council konkluderer i en nylig utgitt rapport med at “current technologies, policies and innovation are not enough to meet climate goals” og videre peker de på at “we are looking in the wrong place to address the issues facing the energy sector”.

Blant annet minner de om at den største saken er at energiforbruket forventes å dobles frem mot 2050; etterspørselssiden må følgelig tåle et kritisk lys. Det blir sikkert ikke veldig populært, men nødvendig.

Vi unnlater videre å forholde oss til det faktum at fossil energi fortsatt vil utgjøre mellom 60 og 77 prosent av den primære energimiksen til tross for eksponentiell vekst i fornybar og at CO2-håndtering følgelig er en sentral teknologi i tillegg til fornybar.

Jeg ser at dette innlegget ikke løser noen problemer – men det var godt å få sagt det.

For de som vil utvikle dette videre så anbefaler jeg John Perrys bok “Kunsten å prokrastinere, en guide til effektiv somling og utsettelse”, Aschehoug.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: