Torsdag 21.9.2017 - Uke 38

logo

Naturgassens rolle i Storbritannia

onsdag, 02 mars 2016

Svein Eggen

25 prosent av Norges gasseksport går til Storbritannia. Deres veivalg er følgelig av stor viktighet for oss, skriver Svein Eggen.

530x444 fig1Storbritannias energimiks fra 1920 til 2010. Naturgass har siden ca. 1990 vært en viktig energikilde. Illustrasjon: euanmearns.com

Det har i det siste vært mye fokus på naturgassens rolle i Europas energiforsyning. Regjeringen har vært i Brussel og solgt gass, og det samme har Statoil.

Gassens rolle er blant annet aktualisert av Paris-møtets enighet om ambisiøse klimamålsettinger.

Regnestykket er enkelt: et gasskraftverk slipper ut ca. halvparten så mye klimagasser som et kullkraftverk med samme elektrisitetsproduksjon.

USA har kuttet sine utslipp på denne måten. Billig skifergass har ført til at kullkraft blir utkonkurrert i mange områder.

Storbritannia får ca. 30 prosent av all sin gass fra Norge. Dette utgjør 25 prosent av vår gasseksport, og deres veivalg er følgelig av stor viktighet for oss.

De diskuterer for tiden heftig sin egen energifremtid, nå aktualisert av et budsjettmessig krumspring i desember i fjor der regjeringen trakk tilbake finansiering av CCS-prosjekter og fornybarsatsing - en beslutning som tilsynelatende ikke var begrunnet ut fra andre ønsker enn å få budsjettet i balanse.      

Dagens forbruk av elektrisitet i Storbritannia kommer i hovedsak fra kull, gass og kjernekraft. Fornybar energi utgjør fortsatt en liten andel.

Men Storbritannia har i likhet med andre land i EU vedtatt ambisiøse klimamålsettinger frem mot 2050: 80 prosent kutt i utslippene sammenliknet med 1990.

For å nå disse målene har Storbritannia en ambisjon om å fase ut kull innen 2025 og erstatte dette med gasskraft (figuren over viser energimiksen i Storbritannia frem til 2010).

Dette er en videreføring av en trend som har pågått siden 70-tallet, men som skjøt fart rundt 1990.

Å erstatte kull med gass reduserer CO2-utslippene betydelig, men er ikke nok til å nå målene.

Ideen har vært at gass skal fungere som en bro til et dekarbonisert energisystem.    

Det britiske forskningssenteret UKERC publiserte nylig en analyse av hvordan sammensetningen av kraftforsyning må utvikle seg for å innfri de klimakrav man har tatt på seg.

Kortversjonen av denne analysen er at så langt henger ikke målsettinger og veivalg sammen.

Den vedtatte overgangen fra kull til gass gir riktignok store innsparinger frem mot 2025, men unnlater å innfri på lengre sikt.

Det er faktisk ikke rom for de utslippene som gasskraft medfører innen de utslippsmål man har satt seg i et lengre tidsperspektiv.

Det stilles da spørsmål ved om det er riktig å investere i gasskraft i det hele tatt. For å klare de utslippskutt man trenger etter 2025 forutsettes det at karbonhåndtering (CCS) tas i bruk.  

Med CCS vil gassen kunne fortsette å ha en sentral rolle i kraftforsyningen og kan rettferdiggjøre investeringer i gasskraft også frem mot 2025.

Rapporten peker også på at fortsatt bruk av naturgass med CCS etter 2025 i tillegg åpner synergier med andre bransjer der utnyttelse av hydrogen til industri og transportformål gir et viktig bidrag både til klima og økonomi.

Debatten går høyt…

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

37


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: