Myter, geologi og nyheter

tirsdag, 12 april 2016

Terje Solbakk

Mytologi har forklart geologiske fenomener i årtusener mens moderne geovitenskap har bidratt til en mer korrekt forståelse. Noen aviser henger dessverre ennå igjen i middelalderen.

530x549 steinkule dagbladet konkresjon tullenyttDagbladets artikkel fra 12. april om steinkula i Bosnia. Skjermdump fra dagbladet.no.

Avisenes tilnærming til naturvitenskap virker hodeløs noen ganger. I dag, 12. april 2016, slår Dagbladet til med en sak om ei steinkule som skal være bevis for en tapt sivilisasjon i Bosnia (se skjermdump over).

Arkeologen som mener dette har kommet med lignende Däniken-påstander før, se lenke i Dagbladets artikkel. Slike kanonkulerunde blokker kalles konkresjoner og finnes mange steder i verden.

Dette er en sekundær sedimentær avsetning, dannet ved utfelling av mineraler radielt rundt en kjerne (nucleus) av skjell, sand og liknende, de kan være kulerunde eller diskformede og vi finner slike i mange sedimentære avsetninger, oftest av kalsitt, men også dolomitt, sideritt, hematitt, kiselstein, pyritt og så videre.

Det høye jerninnholdet gjør at jeg kan si at dette trolig er en sideritt-konkresjon. Og slike konkresjoner er kjent nettopp fra blant annet Zavidovici i Bosnia, ifølge Wikipedia eller læreboka mi i sedimentologi fra Universitetet i Bergen (Boggs Jr, S., 2001. Principles of sedimentology and stratigraphy, third edition).

Via venn og tidligere kollega Karsten Eig (strukturgeolog, mineralhund og sjokoladefantast og ikke minst geologiblogger i en årrekke) ble jeg gjort oppmerksom på ordet geomytologi i en BBC-artikkel.

Æren for ordet tilhører Dorothy Vitaliano som brukte det først tilbake i 1967. Hun deler bruken av ordet i to: enten kan geomytologi handle om geologiske fenomener forklart av overtro, eller om geologi forklart på en uriktig eller feil måte.

Norske opphavsmyter

Eksempler på det førstnevnte er det vi kan kalle opphavsmyter. I Norge har vi mange av disse.

Filmen Trolljegeren videreførte en av de mest kjente, nemlig den at store blokker i landskapet er plassert der av - spoiler alert - troll.

For mange vil kanskje den mest kjente opphavsmyten være sagnet om Nordlandsfjellene/ De Syv Søstre, denne finnes i flere varianter og forklarer opprinnelsen til fjellene De syv søstre, Torghatten, Lekamøya, Suliskongen, Dønnmannen, Vågakallen og flere.

Jeg lurte litt på hvor gammelt det sagnet er, opphavet skal være i folketroen, men jeg finner lite nedskrevet før Tolleiv Husmands bok Reiser i Norge fra 1915.

Historien skal skyldes behovet for navigasjon langs kysten, Suliskongen kan derfor egentlig ikke høre hjemme i historien siden fjellet bare blir ett av mange langt inne ved svenskegrensen.

Huler er selvfølgelig viktige i overtroen. Jeg våger påstanden om at det ikke finnes en dal i Norge som ikke har en historie om en hund eller katt som krøp ned inn en huleåpning og kom opp i dagen igjen på andre siden av en fjord/sund eller fjell, skamfert og uten hår igjen på kroppen.

De to huleåpningene ligger gjerne milevis unna.

Skredurer er voldsomme i landskapet. Grøtlandsura i Salangen påstås å ha begravd en hel gård, kun hanen overlevde, men begravd nedi røysa, og en kunne høre hanen gale i syv år etterpå.

Nøyaktig samme sagn finnes om andre skredurer, som Urdbøuri i Telemark. 

Dateringer gjort av fjellskredene viser at de gjerne ble utløst under eller like etter isnedsmeltingen etter siste istid. Altså noen tusen år før den første norske bonden dukker opp.

Går vi bakover mot vikingtiden dukker Olav Haraldson opp som en iherdig landskapskreatør, en egen type sagn – Olavssagn – er oppkalla etter han. For eksempel om eskeren St. Olavsormen ved Egersund, sund og vannkilder.

Svartisen skal være skapt av en same som prøvde å stoppe Hellig-Olavs båtferd nordover og med gannfluer slapp laus vinteren på båtfølget, uten hell, men tilbake lå mektige ismasser.

De samme geologiske landemerkene kan vel ha hatt andre opphavsmyter før det, for eksempel i åsatroen.

Feiltolket geologi

530x531 sogn skjermdump vulkansk aktivitetSogn avis sin artikkel om «sensasjonell kritt»-vulkanisme i Sogn, fra 2010.

Lekmann oppdager stadig geologi.

I Sogn avis kunne en for noen år tilbake lese om en pensjonist som hadde oppdaget bevis for vulkanisme i Vik og mente at dette var en sensasjon (se skjermdumpen fra Sogn avis over).

Han mente å ha funnet «gangbergarten kvarts dannet fra magma» og at dette var det første dokumenterte beviset på vulkansk aktivitet i Sogn.

Drømmen om å finne en meteoritt finnes hos mange, noen få har klart det.

I boka Norske meteoritter fra 2013 beskrives totalt 16 meteoritter funnet fra 1848 til 2012 i Norge. En meteoritt blir altså funnet hvert 10. år. Naturhistorisk museum i Oslo blir tipset om ca. 400 meteoritter i året.

Kun 1 av 4 000 innmeldte funn fører altså fram til en meteoritt.

Steinkulene i Bosnia blir en blanding av opphavsmyte og feilforklart geologi. Det eneste sivilisatoriske som er tapt i Dagbladets sak ser ut til å være geokunnskap og kildekritikk.

Om forfatteren

Terje Solbakk

Terje Solbakk

Terje Solbakk er stipendiat ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU i Trondheim siden januar 2015 og er tilknyttet forskningssentret ARCEx.

Han jobber med seismisk tolkning og modellering på reservoarer hvor kjemisk forvitring bidrar til porøsitet og permeabilitet, type karstifisering og dypvitring.

 

Kommentarer (2)

  • Halfdan Carstens

    Halfdan Carstens

    14 April 2016 at 05:49 |
    Veldig bra! Send til Dagbladet!

    Svar

  • Terje Solbakk

    Terje Solbakk

    14 April 2016 at 12:35 |
    Gjort!

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nĂ¥ kun som gjest. Alternativ innlogging under.