Torsdag 22.6.2017 - Uke 25

logo

Kull på vikende front

mandag, 01 mai 2017

Svein Eggen

Kan en ny president revitalisere en døende bransje? Svein Eggen oppsummerer status for kullindustrien i USA og på global front.

530x283 1Kilde: EIA

Den 21. april var en merkedag i Storbritannia. Det var den første dag siden den industrielle revolusjon at det ikke var kullkraft på nettet.

Siden 1800-tallet har kullkraft vært ryggraden i det engelske elektrisitetssystemet. Myndighetene i Storbritannia har vedtatt planer om å fase ut kullkraft helt innen 2025 for å innfri sine lovfestede klimamålsettinger.

På den andre siden av «dammen» har den samme utviklingen pågått de siste 10 - 20 år. Her fører billig skifergass til at kraftproduksjon basert på gass er nær tredoblet siden år 2000 mens kullkraftproduksjonen er nær halvert.

Trump har lovet sine velgere å revitalisere kullindustrien i USA. Velgere i de områder der kulldrift foregår jubler. Kullindustrien selv er mer tvilende.

Det er stor motstand mot kullbransjen i miljøbevegelsen i USA. Det skyldes i stor grad at kullutvinningen foregår på en måte som kalles «mountain top removal mining».

Gruvedriften foregår ved at man fjerner overlagringen over kullagene, det vil si fjelltoppene, som så dumpes i dalsøkk før kullet skrelles av (se kartet under).

Denne metoden benyttes spesielt i Appalakkene (Virginia, Kentucky og Tennessee).

I disse områdene har man på denne måten fjernet noe slikt som 500 fjell siden metoden ble tatt i bruk på 60-tallet. Gruvedriften legger selvsagt også beslag på enorme områder (omtrent 1,2 millioner acres eller nærmere 5 000 km2).

Det ligger i sakens natur at det å dumpe så vidt mye stein i dalene påvirker elver og dermed både miljø og drikkevannsressurser i disse områdene.

Denne formen for kulldrift har vært lønnsom fordi den krever mindre arbeidskraft og gjør det mulig å høste mer av kullagene i motsetning til ved konvensjonell gruvedrift.

530x397 2Kilde: ilovemountains.org

Effektiviseringen har ført til at siden 80-tallet har antall ansatte i kullindustrien blitt mer enn halvert fra et nivå på ca. 40 000 til under 20 000. Fravær av miljørestriksjoner har selvsagt også gagnet industrien.

Forsøk på å kartlegge miljøeffekter har i årevis møtt mye motstand fra industrien. Først under Obama ble det innført miljøbaserte restriksjoner spesielt knyttet til avrenning og overvåkning av vannkvalitet.

Det er imidlertid ikke dette som har utløst krisen i denne industrien. Dette er en prosess som har pågått over de siste 30 årene. Nådestøtet kom med skifergassen.

I en periode kompenserte kullindustrien et fallende innenlandsmarked med eksport til Kina og Europa. Nå ønsker også Kina å kutte sin kullproduksjon, slik at det er lite håp for denne eksporten.

I dette perspektiv er det lite trolig at Trump vil lykkes med å revitalisere kullindustrien. Industrien er i krise i første rekke som følge av tapt etterspørsel: Kull blir utkonkurrert av billig gass og økende innslag av fornybar energi.

Flere selskaper har gått konkurs og det ansees som tvilsomt om noen vil investere i ny kapasitet basert på et midlertidig stemningsskifte i Det hvite hus. Her er det markedet som råder.

Det norske oljefondet er ett av mange som har gått ut av store amerikanske kullselskaper.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

24


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: