Mandag 19.11.2018 - Uke 47
logo   150 000 besøkende i 2017

Kommunikasjonssvikt og uaktsomt drap

onsdag, 24 oktober 2012

Morten Smelror

Kommunikasjonssvikt og uaktsomt drap

Seks seismologer ble nylig dømt for ikke å ha forutsett et større jordskjelv som rammet en italiensk by i 2009. Hvordan skal forskerne kvantifisere og kommunisere usikkerhet innen geofarer, spør Morten Smelror.

Bildet over: I alt 309 mennesker omkom i skjelvet og ødeleggelsene i og omkring byen var omfattende.

Den 22. oktober ble seks italienske vitenskapsmenn (seismologer) og en representant for sivilforsvaret dømt for uaktsomt drap. De var anklaget for å ha gitt "unøyaktig, ufullstendig og motstridende" informasjon i forkant av jordskjelvet som rammet L'Aguila 6. april 2009. I alt 309 mennesker omkom i skjelvet som ble målt til 6.3 på Richters skala. Ødeleggelsene i og omkring middelalderbyen var omfattende.

Rettsaken og dommen har vakt internasjonal oppsikt, ikke minst innen vitenskapelige miljøer. Da anklagen ble kjent og rettsaken startet i september 2011 undertegnet 5200 internasjonale forskere en støtteerklæring til de italienske kollegaene. Seismological Society of America uttrykte i et eget brev til den italienske presidenten sin bekymring over det de ser på som en "unprecedented legal attack on science".

En av de dømte er den tidligere direktøren for Instituto Nazionale di Geofisica e Vulcanologia (INGV). I en pressemelding uttrykker INGV den samme bekymringen som SSA. Dommen setter en presedens som dramatisk kan påvirke forholdet mellom forskere og beslutningstakere, ikke bare i Italia, men i hele verden.

Hvem vil heretter stå fram med sin fagkunnskap, all den stund jordskjelv og andre geo-farer er vanskelige eller umulige å varsle? INGV sier de er dypt sjokkert over dommen, men at de vil fortsette sitt arbeid med å kartlegge og måle jordskjelvaktiviteten i et av verdens seismisk mest aktive områder.

530x514 aquila1Den 6. april 2009 rammet et jordskjelv med styrke 6,3 den italienske middelalderbyen L'Aguila.

Jordskjelvaktivitet måles i dag over hele kloden. Vi vet hvor jordskjelv forekommer hyppigst, men vi kan ikke bruke statistiske data til å begrense akkurat når et større skjelv vil finne sted i et gitt område. INGV viser til at de har utarbeidet et oppdatert seismisk farekart, men hvordan denne informasjonen er tatt i bruk av ansvarlige myndigheter er et åpent spørsmål.

I et halvt år før det omfattende skjelvet i april 2009, hadde innbyggerne i L'Aguila følt en rekke mindre skjelv. Den 31. mars var det derfor innkalt til et møte mellom ekspertene fra "Risikokommisjonen" og byens borgere. I følge et memo fra møtet skal kommisjons-medlemmene ha konkludert med at det var usannsynlig at det ville finne sted et større skjelv i området, men at dette ikke kunne utelukkes.

Kommisjonsmedlemmer skal ha gjentatt den "samme forsikringen" til lokale media, noe som i følge et av vitnene skal ha "overtalt ofrene til å bli hjemme". En av uttalelsene som ble trukket fram av anklagerne skal ha kommet fra representanten fra sivilforsvaret (daværende visesjef for teknisk avdeling). Da han ble spurt om innbyggerne kunne lene seg tilbake og slappe av med glass vin, skal svaret ha vært: "Absolutt, absolutt en Montepulciano doc".

I sin blogg i Scientific American (22. Oktober) framholder derfor David Ropeik (Harvard Extension School) at dommen ikke er rettet mot vitenskap, men mot mangel på vitenskaps-kommunikasjon. Dette gjør ikke nødvendigvis situasjonen mer håndterbar. Presis kommunikasjon er ofte svært utfordrende. Ikke minst innen geofagene der vi ofte arbeider med vanskelig predikterbare størrelser, prosesser og hendelser.

Dommen vil framtvinge en nødvendig diskusjon om hvordan fagfolk kan og bør møte informasjonsbehovet fra samfunnet vi skal betjene. Hvordan skal vi kvantifisere og kommunisere usikkerhet? Vi skal være profesjonelle kommunikatorer, men hva hvis vi ikke lykkes med å få fram budskapet tydelig og presist nok? Og når noe, tross all vår viten, hender utenfor våre vitenskapelige feilmarginer, skal vi da stilles til ansvar? Og ikke minst, hvilket ansvar har de som mottar informasjonen?

Om forfatteren

Morten Smelror

Morten Smelror

Morten Smelror er forsker og tidligere administrerende direktør i NGU.

E-post: Morten.Smelror@ngu.no

 

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd102510s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: