Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Klimavitenskapens kirsebærplukkere

onsdag, 22 mai 2013

Svein Eggen

Det er frustrerende å se at en rekke klimaskeptikere underbygger sine teorier ved å plukke ut argumenter som passer og forkaster de som ikke passer, skriver Svein Eggen.

530x294 Kirsebærplukking

God vitenskap forbindes med å være skeptisk. Dette innebærer at teorier basert på observasjoner, målinger eller beregninger fremlegges for andre vitenskapsmenn og -kvinner på en slik måte at de på eget grunnlag kan vurdere gyldigheten av konklusjonene som er trukket. Dette innebærer at den sanne skeptiker skal vurdere hele bredden i en sak før en konklusjon trekkes. Slik er skepsis grunnlaget som det vitenskapelige fremskritt bygger på.

Ofte er de temaer som diskuteres så store og kompliserte at det ikke er gitt noe menneske å ha den fulle oversikt. Følgelig blir det ofte til at man vurderer helheten ut fra et utvalg av problemstillinger – gjerne de man selv har kunnskap om. Klima er et eksempel på en slik problemstilling. De ulike elementene i klimaspørsmålet diskuteres heftig i respektive fagmiljøer – helheten er det krevende å ha en oppfatning om.

Skepsis kan utarte seg til det man kaller “kirsebærplukking”. Det vil si at man plukker argumenter som underbygger egne teorier eller undergraver andre. Plukker man ett blått kirsebær så kan man hevde at alle er blå. Dessverre er “kirsebærplukking” svært utbredt i klimadebatten. I noen tilfeller som ledd i en vitenskapelig diskusjon – men også som ledd i en politisk agitasjon.

Det er et faktum at mange klimaskeptiske tenketanker blant annet i USA er finansiert av store selskaper som føler sin virksomhet truet av klimadiskusjonen. Disse dekker seg bak ordet skepsis, men er i realiteten ute etter å så tvil om sin motpart nettopp gjennom faglig “kirsebærplukking” og i noen tilfeller rene personangrep.

Selv leser jeg mye om klimaforskning og skal ikke legge skjul på at dette kan være frustrerende. Det er krevende å sette seg inn i argumentasjonen som fremføres og diskuteres av forskerne og skeptikerne. Argumenter og fremstillinger fra skeptikerne kan ofte virke plausible (og behagelige i forhold til det liv vi lever…), men når man graver i dem, ser man at de ofte fremføres som resultat av «kirsebærplukking”.

Personlig har jeg stor respekt og ydmykhet for forskere som fronter en debatt om et tema som vi som geologer vet kan ha dramatisk betydning for livet på jorda.Slik sett er jeg skremt av en utvikling der enkelte forskere unnlater å publisere ny kunnskap innen dette området på grunn av den diskusjon de blir møtt med i media.

Nettsiden/organisasjonen Skeptical Science forsøker å følge med på hva som er de vitenskapelige fakta bak en del påstander i klimasaken. Jeg skal ikke påstå at de heller sitter med den fulle sannhet i alle saker, men tror de fleste vil finne deres innfallsvinkel nyttig. Gruppen bak dette nettstedet publiserte nylig en rapport der de dokumenterer at 97 prosent av klimaforskerne mener klimaendringer er menneskeskapte.

Personlig har jeg ikke tilstrekkelig kunnskap om klima til å betvile dette. Jeg finner det mer konstruktivt å bruke mine begrensede evner til å fokusere på hvordan vi kan finne løsninger på problemet. For dette er tiden knapp.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (1)

  • peter schoubye

    peter schoubye

    20 January 2017 at 03:05 |
    Kære Svein Eggen

    Du og CO2-alarmisterne ignorerer, at den globale temperatur siden sidste istid, der pludselige ophørte for 10800 år, mange gange har været højere end i dag (2017) - af andre årsager end CO2 i atmosfæren. Det ved man meget præcist fra bl.a. iskernemålinger i Grønland og Antarktis. Den globale temperatur var den lavest side istiden under "den lille istid" fra omkring 1300 til 1910, hvor den globale temperatur - pludselig steg 0.5 grader fra 1912 til 1945, før CO2 for begyndte at stige for alvor efter1950. Derefter faldt tempearturen 0.2 grader indtil 1985, hvorefter den steg 0.6 grader frem til 1999, hvorefter den steg ca 0,05 grader frem til 2015, selvom CO2 steg stærkere end nogensinde før - og temperaturen derfor skulle stige tilsvarende stærkt. Denne dårlige korrelation mellem CO2 og temperatur hele vejen siden sidste istid, giver grund til tvivle på, at CO2 er hovedårsagen til den gobale temperaturstigning, der er konstateret siden systematiske temperaturmåliger begyndte for ca 150 år siden.

    CO2 og andre drivhusgasser har naturligvis bidraget til opvarmningen de sidste 50 år, men naturlige årsager, videnskaben ikke har nogen god forklaring på, synes ifølge skeptikerne at være hovedårsagen.

    S.E. burde forholde sig til de ikke så få skeptiske klimaforskeres publikationer, se f.eks. Ole Humlums www.climate4you.com, ww.nipcc.com og/eller professor Johannes Krygers nyligt udkomne bog om "Klimamyten".

    Peter Schoubye, civilingeniør.
    Jeg er ikke betalt af kul eller olieindustrien. Jeg har investeret min pensionsopsparing i vind- og solenergi, fordi jeg engang troede på, at VE var fremtiden.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: