Søndag 22.7.2018 - Uke 29

logo

Godt Nytt Geoforskningsår!

fredag, 03 januar 2014

Kun 7 av verdens 200 høyest rangerte universiteter nevner geofaglig forskning som et av sine prioriterte forskningsområder. Trenger vi å være bekymret, spør Morten Smelror.

530x397 Vatnajøkul

Midt i julefreden unnet jeg meg den helt spesielle gleden av å pløye gjennom Shanghai Jao Tong Top 200 Research Universities Encyclopedia 2012-2014 (produsert av Shanghai Ranking Consultancy). Det 325 sider store verket inneholder en oversikt over de 200 høyest rangerte universitetene i verden. I omtalen av universitetene har hvert og ett av dem fått anledning til å uttale seg om sine kjerne-/styrkeområder innen forskning, om de viktigste oppdagelsene, om samarbeid og innovasjon, og om undervisning, læring og studentlivet.

Jeg gikk løs på rapporten for å se nærmere på hvilke universitet som hadde løftet fram geoforskning som et av sine kjerneområder. I så måte kom jeg fort ned på jorda. Geofag står tilsynelatende ikke høyt på prioriteringslista rundt om i verden. Tre av de Top 200 hadde spesifikt fremhevet geovitenskap (geoscience), 2 hadde nevnt geologi, mens 1 av 200 hadde nevnt hhv geofysikk og paleontologi. Ut fra hva vi leser har fagene fysikk, kjemi og biologi klart høyere prioritet. Man henter fram ord som nanoteknologi, medisin, biodiversitet, cybersikkerhet, stamceller, romteknologi og elektromobilitet (elektriske biler) når man vil peke på det man er mest stolt av. I bakhodet svever utsagnet til Sheldon i The Big Bang Theory: “Geology isn’t a real science”

At norske universitet kommer dårlig på rangeringene er kjent for de fleste. Unntaket er Universitetet i Oslo, som på Shanghai Jao Tong Top 200 kommer inn på plass 67 (Godt foran de respekterte universitetene i Gøteborg, Lund, Aarhus, Stockholm, Uppsala og Helsingfors). Ingen andre norske universitet er inne på lista blant de 200. Ledelsene ved noen av disse har vært ute i media og forklart at denne typen undersøkelser baserer seg på urelevante måleparametre. Og at denne typen rangeringer ikke er viktige. Og/eller at vi er på riktig vei, og kommer sterkere tilbake ved en senere anledning.

Her i landet har vi i de siste årene brukt om lag 24 milliarder kroner per år på forskning (tilsvarende 1,6 % av nasjonalbudsjettet i 2011). Her ligger vi relativt langt etter våre naboland Danmark (med om lag 30 milliarder kr, tilsv. 2,4 % av BNP i 2011) og Sverige (72 milliarder kr, tilsv. 3,3 % av BNP i 2011). Sett i forhold til denne prioriteringen er det kanskje ikke så rart at norske universitet kommer dårlig ut sammenlignet med universitene i Danmark og Sverige når det gjelder i hevde seg i internasjonale rangeringer.

Tilbake til The Big Bang. Få er vel i tvil om at geologi er en reell vitenskap (hva hadde for eksempel Darwins evolusjonslære vært uten et geofaglig fundament¹,²?). Norges Forskningsråd konkluderte i sin rapport ”Research in Earth Sciences in Norway” i 2011 at helsetilstanden for den geofaglige forskningen i Norge generelt er god (men også at det finnes en del svake områder ved en noen institusjoner). Tildelingen av fire Senter for Fremragende Forskning innen geofag i perioden 2003-2013, samt opprettelsen av to nye i siste år viser at store deler av geofagmiljøene her i landet er forskningssterke, også målt opp mot de beste internasjonalt.

Så trenger vi da å bekymre oss over at kun 7 av verdens 200 toppuniversitet nevner geofag som et av sine prioriterte forskningsområder? Spesielt ikke når Universitetet i Oslo er ett av de som framhever geoforskning som et av sine prioriterte forskningsfelt, og at vi i tillegg vet at de finnes sterke geofaglige forskningsmiljø ved universitetene i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Nå skal det også legges til at flere andre av de 200 høyest rangerte universitetene omtaler forskningstema som i hovedsak er forankret i geofaglig forskning (så som jordskjelv, jordas gravitasjonsfelt, faste jords fysikk og kjemi, kullutvinning, bærekraftige mineraler, og jordas og livets tidlige utvikling). Et kjennetegn er at svært mange av de Top 200 peker på viktigheten av en tverrfaglig tilnærming til forskningen. Mange har valgt å framheve innsatsområder på et mer overordnet nivå, og når de nevner energi, klima og miljø som satsningsområder må vi nesten ta for gitt at geofagene inngår som et av fundamentene forskningen.

I Forskningsrådets evalueringsrapport (2011) konkluderes det med at norske geofagmiljø er verdensledende innen klimaforskning, meteorologi og atmosfæreforskning, marin forskning, hydrologi, samt forskning på geologiske prosesser og utvikling av sedimentære bassenger. I tillegg har vi miljøer som i siste år har markert seg internasjonalt innen miljøgeokjemi og anvendt geofysikk.

Fra mitt ståsted ser det ut som vi kan imøtese et Godt Nytt Geoforskningsår!


¹Fortey, R. 2011. Lyell and deep time. Geoscientist, 21 (9), 12-17.
²Herbert, S. 2005. Charles Darwin, Geologist. Cornell University Press, 512 s.

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061110ss


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: