Onsdag 19.12.2018 - Uke 51
logo   150 000 besøkende i 2017

Der håp møter virkelighet

fredag, 16 november 2018

Svein Eggen

Svein Eggen belyser dilemmaene og utfordringene som ligger i skjæringspunktet mellom de siste rapportene fra Det internasjonale energibyrået og FNs klimapanel.

530x288 fig1

Det internasjonale energibyråets (IEA) årlige World Energy Outlook (WEO) ble publisert 13. november. Nettstedet geo365.no oppsummerer at verden trenger norsk olje og gass og vår olje- og energiminister uttaler at så lenge det er etterspørsel etter olje og gass, så skal Norge bidra.

Dette høres fint ut for AS Norge. Ser vi litt under overflaten, så er det imidlertid noen dilemmaer og utfordringer vi står ovenfor.

FNs klimapanels (IPCC) rapport om 1,5-gradersmålet ble publisert tidligere i høst. Den tegner et skremmende bilde av konsekvenser ved å ikke klare dette målet - men først og fremst peker den på de ekstreme utfordringene det vil være for verdenssamfunnet å nå målet.

Figuren over viser dette. Vi må snu utslippstrenden i løpet av de kommende årene og starte en radikal dekarbonisering frem til ca. 2040 - 2050 for deretter å bli karbonnegativ resten av århundret.

WEO2018 på sin side viser utviklingstrekk og konsekvenser av mer eller mindre vedtatte policies og ambisjoner (i det de kaller "new policy scenario") frem mot 2040. Det er viktig å drøfte utviklingen fremover nettopp i lys av dette scenariet da det har en forankring i faktiske planer og ambisjoner.

Eksempelvis innbefatter det EUs nylige og ambisiøse plan for fornybar energi og energieffektivisering frem til 2030, samt Kinas treårsplan for å rense lufta i byene.

Noen utvalgte utviklingstrekk som IEA postulerer med basis i sitt new policy-scenario:

Frem mot 2040 vil det være 1,7 milliarder flere mennesker på jorda. De vil utløse et 25 prosent økt behov for energi (egentlig 50 prosent, men IEA tror at økt energieffektivisering vil redusere dette til 25 prosent).

For å dekke økt etterspørsel og gjennomføre de "planlagte" endringer, så vil behovet for investeringer vil være rundt 2 000 milliarder dollar årlig frem til 2040.

Fossilandelen av energiforbruket er i dag 81 prosent og det er opp ett prosentpoeng fra i fjor. Frem mot 2040 tror de denne vil gå ned til 74 prosent.

I dag er ca. 40 prosent av energiforbruket i EU og Nord-Amerika, og 20 prosent i Asia. I 2040 vil det være omvendt.

Den enorme veksten i energiforbruk i Asia begrunner 80 prosent av veksten innen olje, 60 prosent innen sol og vind og 100 prosent innen kull.

Skiferoljerevolusjonen i USA gjør at USA alene vil stå for 50 prosent av økningen i olje- og gassproduksjonen frem til 2025.

(Som en fotnote kan man merke seg at de offensive målene til skiferoljeprodusentene i USA har fått lettere spillerom etter at Trump har fjernet mange av de miljøbegrensningene som Obama innførte. Prisen man må betale for dette kan studeres på https://www.fractracker.org/categories/by-content/. Åpenbart en bransje som ikke bør vokse seg for stor!)

Imidlertid viser IEA til at investeringer i olje på langt nær dekker behovet fremover. Av en postulert underdekning på 34 mbbl/d i 2025 forventer man at 20 vil dekkes gjennom prosjekter som er under utvikling i dag. De resterende 14 gir imidlertid grunn til bekymring.

Dette kan gi underdekning og økte priser midt på 2020-tallet. De advarer imidlertid mot å basere seg på en tredobling av amerikansk skiferoljeproduksjon (ref. fotnote over).

Økt elektrifisering kan føre til et 60 prosent økt elektrisitetsbehov frem mot 2040. 90 prosent av dette i utviklingsland.

For fossilbransjen treffer dette i første omgang kull der nybygg stopper opp og verk fases ut etterhvert som de går ut på levetid, eventuelt blir ulønnsomme.

Olje får redusert etterspørsel til biltransport, men øker i andre sektorer (blant annet petrokjemi, se figuren under) slik at netto blir en svak økning. Forbruksprofilen er imidlertid svært forskjellig mellom i- og u-land.

530x323 fig2

Oppsidene ved elektrifiseringen er åpenbare. Men, det dukker opp en del utfordringer, for eksempel er økt etterspørsel etter en del metaller, som litium og kobolt så stor at det går langt utover dagens utvinning.

Her det grunnlag for massiv økning i gruvedrift eller å finne opp nye batterityper. Videre står man overfor store utfordringer (og investeringer) i nettinfrastruktur for å balansere et strømnett med svært variabel energiproduksjon fra vind og sol.

Summen av de tiltak man har oversikt over fører til en svakt økende kurve for CO2-utslipp (se figuren under). Selv om denne trenden er bedre enn en ren "business as usual"-kurve, så er det fortsatt et svært stort gap ned til det som IPCC sier er nødvendig.

Verdens nasjoner når kanskje de mål som de har meldt inn til Paris-avtalen, men unnlater med god margin å nå togradersmålet.

Skal man nå togradersmålet så krever det vesentlig sterkere tiltak som vist i figuren under; ytterligere forsterkning av innsats mot energieffektivisering, fornybar energi, dekarbonisering og noe karbonhåndtering (CCS).

530x395 fig3

Avslutningsvis: Gapet mellom hva vi gjør/har planer om å gjøre og det vi burde gjøre for å stoppe klimautviklingen er åpenbart.

Dilemmaet vi som oljenasjon står ovenfor bør også være lett synlig. På den ene side er det sug etter olje i markedet, og på den annen side er det ikke plass til denne oljen i verdens "tograders karbonbudsjett".

Det er få ting vi kan gjøre som forener disse to. Den eneste måten man kan få plass til økte utslipp er at dette balanseres ved at man også tar CO2 ut av kretsløpet.

Her peker IPCC på økt bruk av karbonnegative løsninger (som forbrenning av biomasse i kraftverk utstyrt med CCS, økt skogplanting med mer), videre må man ty til storskala CCS og tilslutt tvinges man kanskje å fange CO2 direkte fra luft.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (2)

  • Arvid Oen

    Arvid Oen

    20 November 2018 at 12:34 |
    Det er bare så utrolig foruroligende å se hva fornuftige mennesker får seg til å skrive. Kina er ikke bunden av CO2 kravene før i 2030, og så skal resten av verden bidra med reduksjon. Det er bare så håpløst. Men ikke bare det. Disse utsiktene som IPCC har kommet med siden 1990-tallet har jo feilet i sak etter sak. Hvorfor stole på dem nå? Eggen burde satt seg inn i f.eks menneskets bidrag av økningen i CO2. Her feiler IPCC igjen.

    Svar

  • Pål Svensson

    Pål Svensson

    21 November 2018 at 08:56 |
    Hei Svein
    Har du en kommentar til artikkel i Aftenposten om at til dels store furutrær er funnet i tjern og vann godt over dagens tregrense. Problemet er at disse trærene er datert til å være 9000 år gamle.
    Det betyr at 2 graders målet allerede har vært passert en eller flere ganger. Vi må lære av fortiden for å kunne si noe om fremtiden. Skulle ønske at vi fokuserer på forurensing i stedet, og lar naturen ordne opp i CO2 balansen på egen hånd.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: