Lørdag 18.11.2017 - Uke 46

logo

Carstens’ «3 gode grunner»

onsdag, 08 november 2017

Svein Eggen

… og 2 gode grunner til at han tar feil. Svein Eggen svarer.

530x441 oljeinordKostbare oljefelter utgjør en risiko for Norge i henhold til togradersmålet. Illustrasjon: Norsk olje og gass, Flickr / Rød tråd reklamebyrå

Halfdan Carstens skrev 5. november et innlegg på geo365.no der han hevder at «det fornybare samfunnet er ikke rett rundt hjørnet slik mange ønsker å tro».

 

At de globale CO2-utslippene blir lavere om vi slutter å produsere olje og gass i Norge, er ifølge Carstens et feil resonnement fordi:

 

- Norge har absolutt ingen innflytelse på verdens samlede oljeforbruk
- Norge produserer olje med lavere utslipp enn de fleste andre land
- Norge er en sterk pådriver for å oppnå mer miljøvennlig produksjon.

 

Les innlegget hans her

Det er klart at vår oljeindustri er en mygg i den store sammenheng og at hva vi velger å gjøre har liten betydning for verdens samlede CO2-utslipp. Våre valg kan derimot ha stor betydning for oljeselskapenes og Norges økonomi.

Det er ikke politiske beslutninger som kommer til å stoppe oljealderen – det vil markedet ta seg av.

Ettersom forbruket av olje går ned så vil det være den «billigste» oljen som vinner i markedet.

Ulønnsomhet og risiko

Kostbare oljefelt vil enten ikke bli bygd ut eller bli tapsprosjekter. For staten Norge så er det en betydelig risiko knyttet til dette - staten investerer tungt i leting og utvinning. Store investeringer i fremtidige ulønnsomme felt kan bli en stor belastning for samfunnet.

Dette handler følgelig om å se hvilke risikoer vi har foran oss som nasjon og for næringslivet vårt.

Det er et faktum at vi i dag har påvist mer olje og gass globalt enn det vi kan forbrenne og slippe ut i form av CO2 innen de scenarier som Paris-avtalen setter opp. Dette har etter hvert finansnæringen fått øynene opp for.

Oljeselskapenes kapitaltilgang og børsverdier vil i økende grad påvirkes av selskapenes miljøfotavtrykk, letefilosofi og felt-portefølje. Ukloke valg vil føre til tap av verdier for samfunnet og oljeselskapene.

I lys av dette må det være legitimt å diskutere den videre oljesatsingen i Norge slik at vi ikke eksponerer samfunnet for større risiko enn vi kan bære.

Så litt om hvordan verden skal nå klimamålene. Før vi setter ulike klimatiltak opp mot hverandre så må vi minne oss på hvor utslippene kommer fra.

Veldig grovt kan vi si at de kommer med ca. én fjerdedel fra hvert av de fire hovedområdene; transport, elektrisk energiproduksjon, industri og landbruk (inkludert bruk av land).

Alle disse områdene krever innsats.

Innen elektrisitetsproduksjon så er nok vinneren i mange land vind og solenergi. Solenergi konkurrerer allerede i dag prismessig med kullkraft og kan på sikt fortrenge det meste av fossil elektrisitetsproduksjon i mange land.

CO2-håndtering

Få tror i dag at CO2-håndtering (CCS) vil ha en avgjørende betydning innen elektrisitetsproduksjon.

Derimot kan CCS få en sentral rolle for å redusere utslipp fra prosessindustrien. Denne industrien kan til en viss grad redusere sine utslipp ved å erstatte fossile brensler i sine prosesser – som for eksempel sementovner og smelteverk der kull erstattes med biologisk materiale.

Store reduksjoner i prosessrelaterte utslipp forutsetter imidlertid CCS.

Den norske CCS-satsingen retter seg mot dette, fange CO2 fra industriutslipp (sement, kunstgjødsel og søppelforbrenning), samt etablere en fleksibel transport- og lagringskjede som kan ta hånd om store og små CO2-utslipp fra industrien vår.

For industrien er dette også risikoreduksjon i et langt perspektiv.

Så - sol og vind er viktige satsinger for å redusere CO2-utslipp fra elektrisitetsproduksjon, dette hjelper i liten grad industrien - de trenger CCS!

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (3)

  • Halfdan Carstens

    Halfdan Carstens

    08 November 2017 at 10:27 |
    Norge har absolutt ingen innflytelse på verdens samlede oljeforbruk. Der er vi enige.

    At Norge produserer med lavere utslipp enn andre land, velger Eggen ikke å kommentere. Det er synd, for verdens totale utslipp vil gå ned hvor alle gjør som oss.

    I stedet kommer han med velbrukt argumentasjon om «ulønnsomhet og risiko», der han gjentar andres argumentasjon om at vi ikke må «eksponere samfunnet for større risiko enn vi kan bære». Dette var i det hele tatt ikke et poeng i min leder, og hører med i en helt annen debatt.

    Til slutt taler han varmt for CO2-rensing i sementindustrien. Men han er ikke interessert i kostnader, og han er heller ikke interessert i den infrastrukturen som må bygges opp (med bruk av energi) for å få dette til. Han og mange andre vil at Norge skal være først ute i verden med dette. Oljepengene (!) skal betale gildet.

    Mitt poeng er at vi trenger en konsekvensutredning av hele konseptet, og at vi må vurdere å bruke pengene det koster på utvikling av fornybar energi.

    Svar

  • Arne Forsberg

    Arne Forsberg

    10 November 2017 at 02:47 |
    Det er interessant å lese i Svein Eggens innlegg om bekymringer for "Store investeringer i fremtidige ulønnsomme felt".
    Forut for enhver feltutbygging gjøres det en svært omfattende teknisk-økonomisk analyse hvor viktige parametere er utvinnbare volumer, produksjonsrater, prisscenarier for olje/gass, transportkostnader, skattemessige betingelser osv. Hvis disse analysene ender opp med at prosjektet vil bli tapsbringende blir det neppe gjennomført. I tråd med dette har norsk sokkel et antall såkalt "ikkekommersielle" felt som ikke er forsøkt bygget ut. Oljefondet er ett bevis på at tidligere analyser av denne typen generelt har vært gode. Men det har vært og er selvfølgelig en risiko for at feil forutsetninger, f.eks. i prisscenario for olje/gass, kan redusere lønnsomheten - eller øke den. Mye henger på etterspørselen av den ressursen som frambringes; dvs. olje/gass. Hvordan tilsvarende vurderinger av lønnsomhet og risiko gjøres for CCS prosjekter vet jeg egentlig ikke, men de må nødvendigvis være noe annerledes. Her er det jo ikke snakk om å frambringe en ressurs, men å fjerne et potensielt uønsket avfallsprodukt (les CO2). Prisingen av en slik tjeneste vil avhenge av hvor uønsket dette avfallet er. Hvis det skulle vise seg at økningen av CO2 i atmosfæren har minimal virkning på klima - at IPCC's klimamodeller fortsetter å feile - hva blir da verdien av CCS investeringene? Svaret må nødvendigvis bli null. Det må ansees at risikoen er høy for at svært få vil betale store summer for fjerning av en ubetydelig mengde av ufarlig gass hvis andel av lufta rundt oss er på et geohistorisk minimum. Dette bør gi grunnlag for langt alvorligere bekymringer for våre felles milliardinvesteringer.

    Svar

  • Pål Svensson

    Pål Svensson

    15 November 2017 at 08:35 |
    Det skal bli spennende å se om vi går inn i et nytt Maunder minimum sett i lys av den observerte og predigterte reduksjon av solflekker. Løsningen da er at vi må øke utslippene av livets gass CO2.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: