Torsdag 13.12.2018 - Uke 50
logo   150 000 besøkende i 2017

410 ppm

tirsdag, 03 april 2018

Svein Eggen

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsetter å stige år for år, og i påsken nådde vi 410 ppm. Tallet gjenspeiler mye snakk og lite handling, skriver Svein Eggen.

530x394 figur1Illustrasjon: CO2.earth

Scripps er “hjem” for den såkalte Keeling-kurven som viser CO2-konsentrasjonen i atmosfæren målt på toppen av Mount Loa, Hawaii. CO2-konsentrasjonen er målt siden 1960-tallet, og representerer dermed den lengste sammenhengende serien av målinger.

I løpet av påsken "rundet" målingene 410 ppm (parts per million).

Jeg skrev et blogginnlegg på geoforskning.no i april 2013 i forbindelse med at målingene rundet 400ppm.

På 5 år har altså konsentrasjonen av CO2 økt med 10 ppm - kanskje en tankevekker?

FNs klimapanel (IPCC) har tidligere operert med 450 ppm som en "grense" for det berømte togradersmålet. Denne grensen pleide å være langt unna, men nå er den bare 40 ppm (ca. 20 år) unna hvis vi ikke snart kommer i gang med tiltak som monner.

Status så langt er at CO2-utslippene øker fra år til år. 80 prosent av energien vår kommer fra urenset fossil forbrenning og til tross for stor vekst i fornybar energi, har andelen fossil energi vært tilnærmet uendret de siste 30 åra.

MIT slår i en artikkel fast at vi med dagens implementeringstakt av karbonfri energi vil trenge nærmere 400 år (!) for å transformere energisystemet.

Tyskland omtales gjerne som det land der man har kommet lengst i å snu energisystemet.

I en artikkel hevdes det at til tross for statlige utgifter på 150 milliarder euro, så ligger de ikke an til å nå EUs 2020 klimaambisjoner - og muligens heller ikke 2030-målene.

Fall i CO2-utslipp fra elektrisitetsproduksjon har i stor grad blitt oppveid av økning i CO2-utslipp fra transport og industri.

Så - hittil mye snakk og lite handling som monner - det gjenspeiler seg i Keelingkurven.

Kompleksiteten knyttet til å innfri målsettingene i Parisavtalen fremgår av Shells nye scenarioanalyse der det nye «SKY»-scenariet retter seg mot tiltak som er nødvendig for å begrense global oppvarming til under to grader.

Den interesserte leser vil se at dette er en krevende øvelse der radikale tiltak innen alle sektorer i samfunnet er nødvendig og at dette må toppes av såkalt karbonnegative teknologier.

Et sentralt element i Shells SKY-scenario er offensiv karbonprising som danner grunnlag for markedsdrevet implementering av karbonhåndtering (CCS) og bruk av hydrogen som energibærer.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Kommentarer (9)

  • Halfdan Carstens

    Halfdan Carstens

    04 April 2018 at 09:35 |
    Det som ikke blir diskutert her (eller andre steder) er om økningen i CO2 skyldes økning i temperaturen. Det er det noen som hevder: http://www.geo365.no/miljo/temperaturen-styrer-co2-nivaet-ikke-omvendt/
    Med å ta opp den diskusjonen er jo nytteløst, etter som den kompakte majoritet har funnet sannheten.

    Svar

    • Sverre Kolberg (Carbomontanus)

      Sverre Kolberg (Carbomontanus)

      24 August 2018 at 21:46 |
      Carstens

      Det er tre ting vi der må se på. Det ene er gassenes temperaturavhengige løselighet i vann. Det er en utbredt misforståelse at CO2 gasser opp av havet og gir Keelingkurven fordi havet blir varmere. Trollene og fjollene har der funnet sin alternative sannhet. Sannheten lar seg svært enkelt studere i praksis med en brusflaske med vann på og skrukork og en tørrisbit, og kjøleskaps og benketemperatur.

      Det neste er at microbevirksomheten i bakken øker med temperaturen. Man kan enkelt forvisse seg om at ved samme jordbunn og pH så råtner det fortere og humus og strølaget resirkuleres til atmosfæren, fortere i lavlandet enn i høyfjellet. Der vil bare etpar to og tre grader kunne gjøre en svær forskjell. Der det er tykke lag med rik- myr i høyfjellet finner vi edelløvskog med åpen mineraljord i lavlandet.

      Og en tredje omstendighet er at vi må respektere isotopmålinger og revelle- indexen og keelingkurven som avgjør saken om hvorvidt CO2 for tiden gasser netto opp av havet eller ned i havet. Der må vi heller ikke satse på alternative sannheter og forklaringer. U- aktet hva vi måtte ha lest oss til av forslag og teorier på surrealist og nektersiden. Vi blir bare sittende igjen med å måtte bestride resten av fysikken og kjemien og naturfagene også, samt å måtte forhåne alle dem som ikke gjør det.

      Svar

  • Johan M. Nome

    Johan M. Nome

    04 April 2018 at 10:29 |
    En økning på 10ppm på 5 år målt på en aktiv vulkan på Hawaii er bare en fjert i en snøstorm, vi snakker om en økning på promillenivå. Og uansett om den øker så er sammenhengen at CO2 ikke driver opp varme, det er varme som driver opp CO2. I tidligere tider har vi hatt mange ganger høyere konsentrasjon i CO2 enn i dag, det er faktisk trær som sultefores på plantematen CO2 fordi de ble "født" i en tid med adskillig høyere nivå enn i dag

    Svar

  • Rolf Audun Moen

    Rolf Audun Moen

    04 April 2018 at 11:31 |
    Hva er problemet med et stigende CO2 nivå i atmosfæren?
    Ikke stiger temperaturen nevneverdig, og slett ikke i takt med økningen av karbondioksid.
    Plantevekstens optimale nivå av CO2 er langt høyere, i drivhusene tilstrebes mellom 700 og 1000 ppm.
    Varmepådrivet fra CO2 minker logaritmisk når nevnte gass øker.

    Svar

  • Arne M Raaen

    Arne M Raaen

    05 April 2018 at 08:10 |
    Nei, det diskuteres ikke i seriøse kretser.

    En av grunnene er Henrys lov. Den sier at gassmetningen er proporsjonal med gasstrykket over væsken.

    Men Henrys lov har også en temperatur-avhengighet, som tilsier at varmere hav løser mindre CO2. Tallverdiene til koeffisientene er godt tabulerte, og viser at én grads økning i temperatur taper for 30 % økning i partialtrykk – med voldsom margin. Henrys lov viser altså at fluksen av CO2 går fra atmosfæren til havet.

    Nå er jordkloden verken i likevekt eller homogen, så Henrys lov er en forenkling. Men med så gode marginer kan man oftest stole på de enkle argumentene.

    Og problemene står jo i kø om man kunne komme rundt Henrys lov: Hvor har da våre CO2 utslipp tatt veien? Hvorfor tar ikke det hypotetiske CO2 fra havet samme veien? Og hvorfor er økningen så synkron med våre utslipp? Hvorfor måler man havforsuring? Hvorfor er isotoputviklingen i atmosfæren konsistent med forbrenning av fossilt karbon?

    Svar

    • Sverre Kolberg (Carbomontanus)

      Sverre Kolberg (Carbomontanus)

      24 August 2018 at 21:54 |
      Raaen

      Henrys lov har ikke bokstaven T som parameter og er feil- valgt lov og prinsipp for å ta for seg dette emnet. Det er en helt annen lov, Clausius Clappeyrons lov som drøfter løsnings og gasslikevektenes temperaturavhengighet og som sier klart at Keelingkurvens vekst fra 3 til 4 ikke kan skyldes oppvarmingen av havet på under en grad i samme tidsrom. Det der å rykke tingene helt ut av rimelig naturlige og naturlovmessige tallproporsjoner. Og det bare for å skjule og benekte at fuelingen med fossiltb carbon kan ha hatt noe å si, og føre falsness til fortred for den rimelige virkelighet..

      Svar

  • Kjell Knævelsrud

    Kjell Knævelsrud

    05 April 2018 at 10:28 |
    Hvorfor holdes dette verdensberdrageriet i live om at CO2 økningen har praktisk betydning for klimaet, annet enn at mer livgivende CO2 vil gi en bedre matforsyning til verdens økende befolkning. Havoverflate temperaturen etter siste El Nino i 2016 har gått ned med ca. 1 oC i tropiske strøk, men den har også gått ned i nordlige og sørlige halvkule. Temperaturene er nå tilbake lavere enn 1995 (23 år siden) for tropisk område og om omtrent samme nivå globalt. Den globale atmosfæriske temperatur er også på nedadgående. Hvorfor dette politiske spillet med å redusere CO2 for å holde Parisavtalen, noe som aldri kan styres gjennom mer eller mindre utslipp av CO2? Og i tillegg sløses det bort ukristelige summer til dett utopi målet, samtidig som verdens gagnbare fossile energi strupes (treneres) til fordel for miljøfiendtlig, dyer og utilstrekkelig "grønn" energi?

    Svar

  • Oddbjørn Melberg

    Oddbjørn Melberg

    18 April 2018 at 08:58 |
    Det er litt av et under at klimaekstremistene støttes av de fleste politikerne i Norge og Europa. Mye tyder på at kunnskapsnivået hos politikere er så lavt i realfag at de ikke evner å gjøre egne vurderinger. Jeg leste i dag BP sin siste artikkel om bærekraftig energiproduksjon. Kort fortalt gikk det ut på å redusere utslipp fra produksjonsprosessen, noe Norge og Oljedirektoratet påla alle oljeselskapene i Norge så tidlig som i 1980 ved å forby gassbrenning og utslipp. Gass brukt til drivstoff og oppvarming slipper ut halvparten så mye CO2 som bruk av kull til å produsere samme energimengde. Derfor regnes gass som miljøvennlig i verden, bare ikke i store kretser i Norge. Takk til Klimarealistene (klimarealistene.com) som gjør et tappert forsøk på å opplyse oss nordmenn om CO2-bløffen fra FN og andere myndigheter.

    Svar

  • Sverre Kolberg (Carbomontanus)

    Sverre Kolberg (Carbomontanus)

    24 August 2018 at 22:19 |
    Eggen

    Det er mange planer.

    Du skriver til slutt om Shells SKY- scenario, bl. a om CCS og Hydrogen som energibærer. Jeg leste i en tysk dagsavis at om man tenker seg CO2 i tettest mulig form nemlig tørris og regner på de mengder man vil ha vekk, så blir det et volum like stort som alpene. "Og et så stort rom finnes ikke under jorden!"

    Nei jeg svermer heller for de grønne verdier. Fotosyntesen er vårt eneste seriøse carbon sink.

    Og i mellomtiden skal man sette sin ære i en ren eksos, og skryte av ens suverent lave fuelbudsjett, og hevde det som statussymbol.

    Så leste jeg nyss at japansk industri har løst problemet med hydrogendrift. De vil lagre og frakte hydrogen som ammoniakk. Og frigjøre energien fra dette igjen med fuel cells.

    Jeg tror ikke noe på det, for ammoniakkproduksjonen er meget energikrevende og råvaren er i beste fall metangass som reduseres med vann, og gir CO2 som biprodukt. Derpå følger haber Bosch- ammoniakksyntesen.

    60% av verdens hydrogeproduksjon går visstnok til kalkammonsalpeter. Verden har derfor i dag neppe en kubikkmeter hydrogen til overs.

    Tenk på all verdens industriale sukker og soya og solsikker som er hjelpeløst uten ammoniumnitrat.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120310s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: