Lørdag 18.11.2017 - Uke 46

logo

Samarbeidspartnere

FNs klimapanels prognoser for globale temperaturer er feilslåtte, og differansen mellom estimerte og observerte temperaturer øker markant år for år, skriver Kjell Stordahl i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.


530x289 fig1Figur 1 Global temperatur ved UAH MSU og RSS MSU. Månedlige observasjoner Januar 1979 – desember 2016 (Climate4you.com) og 37 måneders glidende gjennomsnitt.

FNs klimapanel (IPCC) har i samtlige av sine hovedrapporter presentert langtidsprognoser for den globale temperaturutviklingen.

Dette er informasjon som mange er opptatt av og som er grunnleggende for å gi forståelse for klimautviklingen i verden. Allerede i 1990 presenterte IPCC sine første langtidsprognoser i sin første hovedrapport, FAR.

Hensikten med denne analysen er å evaluere IPCCs prognoser, nå som en etter hvert begynner å få observerte globale temperaturdata som så kan sammenlignes med prognosene.

Konklusjonen er at de prognosene IPCC presenterer i sine hovedrapporter er feilslåtte. Uten unntak ligger de globale temperaturprognosene markant over de observerte globale temperaturene.

IPCC betegner sine prognoser som projeksjoner. Jeg har valgt å bruke betegnelsen prognoser på den fremstillingen som vises i IPCCs hovedrapporter da det er basert på et omfattende arbeid som også oppfattes som prognoser av en hel verden.

Selvsagt ligger det til grunn mange forutsetninger i modellene og prognosene som er beskrevet i IPCCs hovedrapporter.

Global temperaturutvikling

Figur 1 over viser de månedlige satellittbaserte målingene (UAH MSU og RSS MSU) fra de startet opp i januar 1979 og frem til desember 2016 fra www.climate4you.com. Det er skrevet mye om den globale temperaturutviklingen – særlig den siste tiden.

Det fremgår at det ikke har vært noen særlig temperaturøkning etter 1999.

Det er verdt å merke seg at havstrømmen El Niño i 1998, 2010 og 2016 forårsaket markante temperaturtopper over flere måneder før temperaturen igjen gikk ned til et mer normalt nivå. Det gjelder for samtlige El Niño-perioder. Den glidende gjennomsnittskurven viser bedre trendutviklingen.

Mange har falt for fristelsen til å tro at den globale temperaturutviklingen plutselig øker kraftig, men det er altså feil.

For tidligere statistikk over global temperaturutvikling henvises det til min kronikk på forskning.no fra 2010:

Global temperatur og veksten i CO2

I kronikken vises det at den globale temperaturen (HadCRUT3) har vært forholdsvis stabil fra siste verdenskrig og frem til 1978/79 for deretter å stige frem til 1997. Det siste sees også av figur 1 i kronikken.

Der vises det også at den globale temperaturen har økt fra 1850 og frem til november 2009 med om lag 0,8°C – altså på nærmere 160 år.

IPCCs globale langtidsprognoser

En av de viktigste indikatorene som klimapanelet bruker for å illustrere klimautviklingen, er global temperatur. IPCC har utarbeidet mange klimamodeller som brukes til å modellere klimautviklingen.

De bruker også klimamodellene til å gi prognoser eller prediksjoner på klimautviklingen opp til 100 år frem i tid.

Disse langsiktige prognosene har de også presentert i sine hovedrapporter. For å få mulighet til å evaluere kvaliteten på de langsiktig prognosene er det viktig å gå tilbake tid å sammenligne prognosene med reelle klimaobservasjoner i nåtid.

IPCC First Assessment Report, FAR (1990)
I IPCC First Assessment Report, FAR (1990) [1] - Policymakers summary, side 22, presenteres langtidsprognoser for global (gjennomsnitts)temperatur frem til år 2100.

530x299 fig2aFigur 2A Temperaturprognoser fra FAR(1990) basert på1.5 C (low), 2.5 °C (best), and 4.5 °C (high) klimafølsomhet estimat.

Temperaturutviklingen i figur 2A er fremstilt relativt til temperaturen i 1765. Det betyr at det frem til år 1850 har vært en temperaturøkning på ca. 0,2 °C.

530x289 fig2bFigur 2B Forstørrelse av temperaturprognosene frem til 2020 (rød) samt 12 måneders glidende gjennomsnitt for HadCRUT4 temperatur-målinger (blå strek)

Figur 2B viser temperaturutviklingen og prognosene fra 1850 og frem til år 2100. Disse prognosene på high estimate, best estimate og low estimate ble utarbeidet i 1990.

Fra 1990 ses det at «best estimate»-prognosene hovedsakelig ligger over HadCRUT4-temperaturmålingene. Så kommer det en utflating fra år 2000.

Prognosen går da markant oppover og greier ikke å reflektere dette vendepunktet i temperaturutviklingen og bommer derfor enda mer markant for de neste 18 årene.

CIMP5 simuleringsmodeller
Prognosene til IPCC for global temperaturutvikling er basert på en rekke simuleringsmodeller, CIMP5 (Coupled Model Intercomparison Project Phase 5).De er vist i figur 3 (under) som er satt sammen av Roy Spencer.

Resultatene fra simuleringsmodellene sammenlignes med de observerte temperaturmålingene frem til 2013.

Figuren viser at det blir større og større avvik mellom simuleringsmodellene og temperaturmålingene. Det mest skremmende er at forskjellene fremover bare ser ut til å øke med årene. Så langt viser 87 av de 90 modellene for høye temperaturer.

Det betyr en feilsannsynlighet på 96,7%.

530x477 fig3Figur 3 Temperaturutviklingen i den lavere troposfære basert på UAH satellittmålinger og HadCRUT4 jordbundne temperaturmålinger er sammenlignet med 90 ulike CIMP5 simuleringsmodeller for temperaturen. Sort kurve viser prognose basert på gjennomsnittet av simuleringsmodellene.

Konklusjonen er at så å si alle modeller som IPCC har benyttet, viser en markert overestimering av temperaturutviklingen – en overestimering som bare ser ut til å øke dersom ikke de globale temperaturene går oppover i samme tempo.

IPCC Synthesis report (2014)
IPCC forsterker i sin Synthesis report (2014) [2] side 43 disse resultatene. De har brukt 114 simuleringsmodeller.

For perioden 1998 - 2012 viser 111 av de 114 prognosemodellene for høy temperatur. Det betyr en feilsannsynlighet på 97,3%.

I sin rapport uttrykker IPCC: «usikkerheten mellom modell (prognoser) og observasjoner er medium confidence».

På side 37 i samme rapport står det at usikkerheten beskrives av følgende konfidensnivåer: Very low, Low, Medium, High, Very High.

Det er ikke lett å forstå at usikkerheten i IPCCs prognosemodeller for global temperatur beskrives som "medium confidence". Figur 3 viser visuelt hvor dårlige disse prognosene er.

Hundre-årsprognosene

IPCC har i sine rapporter siden 1990 presentert langsiktige prognoser for global temperatur frem til 2100. I figur 2 ble langtidsprognosen for 2100 vist.

Her følger figur 4 som viser langtidsprognosen for global temperatur for år 2100 som IPCC presenterte i 2007. Prognosen er basert på flere scenarier og finnes på side 14 i Summary for Policymakers [3] i IPCCs hovedrapport AR4 (2007).

530x477 fig4Figur 4 Langtidsprognoser for global temperatur frem til år 2100 relativt til temperaturen (1980-1990) basert på ulike scenarier (A2, AIB, B1 og konstant konsentrasjon). Utarbeidet i 2007.

Den sorte kurven viser den globale temperaturøkningen fra år 1900 til år 2000. Samtidig vet vi at det har vært en utflating av temperaturen i lang tid etter år 2000. Som tidligere nevnt har temperaturen steget med 0,8°C i perioden 1850 – 2010.

Denne heller beskjedne økningen stemmer dårlig med veksten i langtidsprognosene i figur 4.

I IPCCs hovedrapport TAR fra 2001 vises det en analog figur over global temperaturutvikling frem til år 2100 basert på samme type scenarier. Den er vist på side 11 i Summary for Policymakers [4]. Disse prognosene er enda høyere enn de som ble beskrevet i 2007.

De siste langtidsprognosene er vist på side 89 i Technical Summary i IPCCs hovedrapport AR5 fra 2013 [5]. Denne figuren viser de globale temperaturprognosene frem til år 2100 basert på fire ulike scenarier. Det er ikke så stor forskjell på de prognosene som ble utarbeidet i 2007 og 2013.

I 2013-rapporten er det også laget globale temperaturprognoser frem til 2300. De kommenteres ikke her på grunn av den enorme usikkerheten det er i 300års-prognoser.

Tabell 1 under gir en oppsummering av langtidsprognosene for 2100 som er presentert i IPCCs hovedrapporter for 1990, 2001, 2007 og 2013.

Prognosene er sett i forhold til globalt temperaturnivå rundt år 1990 som omtrent stemmer med referansenivå for 2001-, 2007- og 2013-prognosene. De prognosene som IPCC presenterte i 1990 var i forhold til referansenivået 1765.

Av figur 2 fremgår det at det som nevnt er en temperaturøkning på 0,2 °C fra 1765 til 1850. Det forutsettes at temperaturøkningen fra 1850 til 1990 er på om lag 0,8 °C.

Det betyr at de prognosetallene som er vist i figur 2A må reduseres med om lag 1 °C for å oppgis i forhold til et 1990-nivå.

530x332 tabell1Tabell 1 IPCCs 100-årsprognoser gjengitt i hovedrapportene FAR(1990), TAR(2001), AR4(2007) og AR5 (2013). Prognoser for global temperaturøkning i forhold til 1990 basert på ulike scenarier. Scenariene i tabellen er sortert fra de med høyest utslipp til de med lavest utslipp.

Utviklingen av menneskeskapte CO2-utslipp

IPCC baserer sine langtidsprognoser på scenarier der ulik utvikling av menneskeskapt (antropogent) CO2 inngår.

På side 8 i Summary for Policymakers, IPCC Special report. Emission scenarios fra år 2000 [6] vises figurer med utslippsscenariene A1 (A1FI, A1B, A1T), A2, B1 og B2 fra 1990 til 2100. Disse utslippsscenariene viser den årlige produksjonen av karbon (C) i gigatonn.

Nå i etterkant er det mulig å evaluere disse utslippsscenariene. I figur 5 under vises de reelle utslippene basert på CDIAC-målingene [7] fra 1900 til 2010.

De globale utslippene av karbon skyldes produksjon av olje, gass, kull og sement.

Før siste verdenskrig var det kullproduksjonen som var dominerende. Etter 1945 har olje- og gassproduksjonen gitt bidrag som har økt med årene.

I 2010 var de årlige globale karbonutslippene på 9,2 gigatonn, mens de i 2013 var steget til 9,7 gigatonn. I IPCCs utslippsscenarier lå A1 og B1 på rundt 10 gigatonn karbon allerede i 2005, mens utslippsscenariene A2 og B2 nådde 10 gigatonn i 2010.

530x278 fig5Figur 5. Globale utslipp av karbon (C) 1900 -2013 Carbon Dioxide Information Center. Oak Ridge National Laboratory (CDIAC)

Det kan slås fast at utslippsscenariene som ble satt opp i år 2000, hovedsakelig er for «optimistiske» sammenlignet med de reelle målingene fra CDIAC.

Dette vil nok være en årsak til at IPCCs langtidsprognoser blir for høye da modellene bygger på at økt CO2 i atmosfæren fører til økt global temperatur.

Konklusjon

Prognosene som IPCC presenterer basert på sine CIMP5 simuleringsmodeller er feilaktige.

Prognosene overestimerer veksten i global temperatur. Differansen mellom prognostisert temperatur og observert temperatur øker markant år for år.

En gjennomgang av de langsiktige prognosene presentert i IPCCs hovedrapporter FAR (1990), TAR (2001), AR4 (2007) og AR5 (2013) viser at 100-års prognosene er svært høye. For hver 6-årlig rapportering er 100-års prognosene redusert.

Dette gjelder også hovedsakelig for de alternative predikerte utslippsscenarioene som prognosene baseres på.

Analyser av de predikerte utslippsscenariene viser at også de hovedsakelig er overestimert. Dette fører til for høye prognoser da modellene i seg selv bygger på at økt CO2 i atmosfæren fører til økt global temperatur.

IPCC er selvsagt klar over at det er store usikkerheter i deres klimamodeller og de langsiktige prognosene.

Denne artikkelen tar ikke sikte på noen gjennomgang av klimamodellene og relaterte usikkerheter. Her henvises det kun til IPCCs egen gjennomgang av nøkkelusikkerheter (Key uncertainties) i Technical Summary TS.6 1-4 [5] side 114.

Denne evalueringen av prognosene viser imidlertid at enhver beslutningstager må vise aktsomhet i håndtering av disse prognosene som er feilaktige og i tillegg svært usikre.

Mange som arbeider med langsiktige prognoser, er ydmyke i presentasjonen da det er kjent at modellforutsetninger endrer seg over tid.

Det kan stilles spørsmål med hensikten i å lage 100-års prognoser, når det identifiseres så store feil og avvik, selv i løpet av få år, som påvist i denne artikkelen.


Referanser

[1] IPCC First Assessment Report, FAR,(1990)

http://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_ipcc_first_assessment_1990_wg1.shtml

[2] IPCC Synthesis report (2014)

http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_All_Topics.pdf

[3] IPCC hovedrapport AR4. Summery for Policymakers (2007)

http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf

[4] IPCC hovedrapport FAR Summery for Policymakers (2001)

http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/vol4/pdf/spm.pdf

[5] IPCC hovedrapport AR5 Technical Summary (2013)

http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_TS_FINAL.pdf

[6] IPCC Special report. Emission scenarios. Summary for Policymakers (2000)

https://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/spm/sres-en.pdf

[7] Carbon Dioxide Information Center. Oak Ridge National Laboratory, CDIAC (2016)

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: